lørdag 13. april 2013

IDOL.








Hvorfor kjennes det bittelitt småflaut ut når jeg innrømmer at jeg ser på (og liker) Idol. Og det er ikke bare alderen som gjør at jeg ikke tilhører målgruppa. Det er vel så mye det at jeg vil karakterisere meg selv som ei rockekjerring. Og rockefolket følger ikke med på Idol, - eller gjør vi det ??

Men i kveld har vel noen og enhver fått sitt rockehjerte i sentrifugen. Jeg hadde gitt opp årets Idolsirkus etter en overdose køntri fram til finaleprogram nr 3. Heldigvis hadde jeg tatt opp fredagens Idol, og etter å ha spolt meg gjennom kloningen av Bjøro Håland, og et knippe syngedamer som leverte en og annen sur tone, så kommer rockeren – Erik. Har vi vært vitne til en Idolrevolusjon? Tror uansett dette er et Idoløyeblikk vi kommer til å huske lang tid framover. Uansett hvem som blir årets vinner.
Jeg mener jo, uten at jeg på noen måte er loalpatriotisk, at årets beste Idoldeltaker allerede røk ut for flere uker siden.



Idol har i år feiret sitt 10 års jubileum i Norge. Og om vi går gjennom alle finalistene så finner vi en håndfull artister som fremdeles «holder koken».
Jeg tror det er få som kan Idolvinnerne på rams. Så derfor kommer en liten repetisjon

Sesong 1. 2003. Kurt Nilssen




Sesong 2. 2004. Kjartan Salvesen




Sesong 3. 2005. Jorun Stiansen



Sesong 4.2006. Aleksander Denstad With.




Sesong 5. 2007. Glenn Lyse






Sesong 6. 2011. Jenny Langlo.





Tja, av disse er det vel bare Kurt som kvalifiserer til artistgruppe A. Glenn har vi ikke sett side finalen. Kjartan har jeg sett en gang, som oppsanger på en fotballkamp. Aleksander har vært en tur eller to i Japan, mens Jorun og Jenny har slitt med helsa. (Om vi skal tro sladderpressen)


Men av andre finalister finner vi navn som har gjort seg bemerket. Tone er selvfølgelig vinneren av taperne. Ingen over, ingen ved siden. Men jeg vil også nevne Maria Haukås Mittet. Hun hadde selvfølgelig vunnet sesong 2 om ikke en stylist hadde gått amok i Marias hår. Maria hører absolutt hjemme i A-laget. Vi kommer heller ikke utenom Aleksander Rybak. Jo, han har vært med i Idol, selv om han ikke kom til finalerundene. Han havnet blant top 50, om ikke jeg husker feil.

Så går vi over til B-laget. Der finner vi Gaute Ormåsen, Alejandro Fuentes, Eva Weel Skram, Bjørn Johan Muri og Margareth Berger etter at hun kom frem fra glemselen i forbindelse med årets MGP.

Litt lenger ut i alfabetet finner vi Espen Grjotheim, Sandra Lyng Haugen og Linnea Dale. Espen begynner å bli en voksen mann. Hans karriere virker trygg og stø, og på stedet hvil. Sandra har vi ikke hørt så mye om, i hvert fall ikke når det gjelder musikk. Langt bak i hjernen hører jeg en rappelåt, men det er alt. Det blir litt merkelig når jeg husker hennes pizzalaging i 4 stjerners middag bedre enn hennes innsats på den musikalske arena. Men Linnea er utvilsomt på vei oppover. Først gjorde hun suksess med gruppa Donkeyboy. I fjor kom hun med albumet «Lemoyne Street». Et album som virkelig lover godt for fremtiden.

I kjølvannet av Idol har vi fåttprogram som X-faktor, Norske talenter og The Voice. Også her har vi fått vinnere i fleng: Chand Torsvik, Hans Bollandsås,

Av andre artister som kommer fra X-faktor fabrikken finner vi Marthe Valle, Atle Pettersen, og den aller beste: Gabrielle «Ring Meg» Leithaug. Fra Norske Talenter har vi vinnerne Stine Hole Ulla, Erlend Bratland og Kristian Rønning. Vi husker også Nora Foss Al-Jabri.

Fra The Voice husker vi selvsagt vinneren Martin Halla. Han er kanskje, den ved siden av Kurt Nilsen, som har gitt oss den mest unike stemmen.


Så var det noen ord om dommerne. Etter min mening er årets dommerpanel det aller beste, til tross for at de har gjort Idol 2013 til en "køntrikonkurranse". Men heldigvis finnes det en rocker blant deltakerne, --- enda.
Av tidligere dommere har jeg følgende favoritter: Jan Fredrik Karlsen , Toe Lise Skagefoss, Marion Ravn og Ole Evenrud, og selvfølgelig , selve gromgutten – Asbjørn Slettemark. Asbjørn har faktisk blitt min veiviser på flere områder; - musikk, film, TV-serier og bøker. Etter at han begynte som kritiker av folks tidtrøyte i Tv2, har jeg av og til fulgt hans råd. Og, uten unntak, så har hans anbefalinger falt i smak.

Som den uhelbredelige platesamler jeg er, finnes alle Idolcd'ene i hylla mi.

Hva har så Idol betydd for norsk musikkliv i disse 10 årene? Jeg er litt usikker. Vi lever i en tid med et sviktende platesalg. Det er artister med unik sceneopptreden og god musikk som overlever. Men en ting er sikkert: Takket være Idol så har de unge fått en unik mulighet til å få vist seg fram for både publikum og bransjefolk. Jeg synes å merke at nivået på Idoldeltakerne har blitt adskillig bedre de siste årene. Dette gleder et musikkhjerte, og gjør at jeg , etter å ha fått tenkt meg om, ikke lenger er så flau over å like Idol. Og i år heier jeg på rockegutten Erik, - etter at Ken Andre røk ut.









2 kommentarer:

  1. Heisann! Bare tilfeldig innom her...
    Godt skrevet! Takk for oppsummeringen! Men; en liten rettelse... Under avsnittet om dommere må jeg rette litt.. Tror nok det er Jan Fredrik Karlsen du mener, ikke Jan Erik, for det var i allefall ukjent for meg :)

    SvarSlett
  2. Tusen takk for din korrigering :-)

    SvarSlett