 |
2018. Vidar Vang Records – VVR05LP
|
Fra
bigdipper.no:
Alle har et
hjemsted. Enten man kommer fra Bjerkvik, Bodø, Sunndalsøra, Moss, Kirkenes,
Hamar eller Mandal. Alle har et Hamvikberg, ei Prestjordelv, et leskur, en
molo, ei gate de har syklet i, en fotballbane de har spilt på. Alle har et sted
de vokste opp. Alle har en historie.
Bjerkvik er
tilfeldigvis Vidar Vang sitt hjemsted. Men, man trenger ikke være født,
oppvokst eller bosatt i Bjerkvik for å kjenne seg igjen i sangene på det nye
albumet hans.
«De siste
årene, spesielt etter å ha blitt far, har jeg kommet tettere på min egen
oppvekst igjen. Via barna mine gjenopplever jeg iveren på fotballbanen, nervene
før juleevangeliet skal leses høyt i kirka på juleavslutningen, ekstasen når
favorittsangen deres kommer på i bilen – de vanskelige følelsene når vennskap
utfordres, eller når oldefar går bort.»
Min
kommentar:
Vidar Vang,
- en låtskriver og en tekstforfatter etter mitt musikkhjerte.
Det må vel
snart være bortimot 20 år siden jeg var på «Norwegian Wood» og der opptrådte en
ung mann med navn Vidar Vang. Jeg glemte
aldri navnet, det har jo en helt spesiell klang, og er lett å huske. Men jeg må innrømme at jeg glemte artisten
litt. Helt til jeg plutselig hørte
navnet hans på radio for noen år siden.
Jeg
gjenkjente navnet, men ikke musikken umiddelbart. Vidar Vang hadde blitt voksen, og nå sang han
på norsk, - og kanskje det aller viktigste for en platesamler som kun samler på norsk musikk. (altså meg) Nå var hans album utgitt på vinyl. Dermed havnet «Vårres Lille Krig» i hylla mi.
Jeg er
gammal nok til å være mor til aristen, men alder spiller liten rolle når det er
snakk om minner. Minner fra barndom,
ungdom og hjembygda. Vidar sier selv at
dette albumet kom til han da han selv fikk barn. Man gjenopplever de forskjellige fasene,
reaksjonene og lengselen. Det er det som
kalles tradisjoner.
Bygda
Bjervik har faktisk en helt spesiell plass i mitt hjerte. Jeg var så vidt fylt 20 år da jeg haika helt
alene fra Velfjord for å besøke en venninne i Gratangen. Nå var det tryggere å
haike på slutten av syttitallet. Jeg møtte på utfordringer underveis, men det er en annen historie.
Men en ting må jeg nevne; - Haiketuren varte i to uker, og først en av de
siste dagene på tur kom jeg på at jeg burde kanskje sende kort hjem til min
mor. De hadde ikke telefon hjemme, så
det var absolutt ingen kontakt i de ukene unge frk Nilssen haiketur varte. Dette er vel nesten utenkelig i dag.
Denne
turen ga meg gode minner fra Narvik, Bjervik, Gratangen og ikke mist fjellene
rundt Øse.
Men som
plateselskapet sier i sitt innsalg. Man
behøver ikke være fra Bjerkvik for ¨å forstå hva Vidar Vang synger om.
Mitt
inntrykk er at mye handler om drømmer og lengsel. Da jeg var ung drømte jeg om å flytte bort
fra hjembygda mi, komme meg ut, - og aller helst til Oslo. Jeg flytta ut, og lengta tilbake til
hjembygda. Det skulle lite til for at
tårene rant i strie strømmer. En
filmklipp fra Helgeland på Tv-skermen, eller en låt som ble spilt på radio og vekket minner var nok. Og etter 35 år så
fytta jeg hjem igjen, men nå lengter jeg jaggu tilbake til Østlandet, hvor jeg har hatt mine aller beste år som voksen dame.
Det er nok ikke
tilfeldig at albumets åpningspor heter «Ny Dag». Jeg mistenker at artisten legger en dobbelt
betydning i tittelen. Teksten forteller om forventninger, som jeg føler er en sammenligning med våre opplevelser fra barndommen.
Vidar
fortsetter i barndommen, i låta "Gate 2". Jeg
hadde selv en venninne som vokste opp i Gate 3, så jeg er godt kjent med Narviks noe
spesielle gatenavn. I teksten er mye noen og enhver kan kjenne seg igjen i. Jeg
var heldig som var eldst, og dermed unngikk jeg å arve klær. Men det var litt sånn, i hvert fall i min
barndom at det ofte ble kjøpt klær som man kunne vokse i. Et par år etter så arva lillebror eller - søster
plagget, som igjen var i største laget.
Vi
gjenopplever den første forelskelsen.
Den gang vi fikk noen andre til å spørre for oss. Det var kleine øyeblikk, usikkerhet,
avvisning, men også små glimt av lykke.
Ungdomstiden
kan være kontrastfylt.
Fra
usikkerhet og bekymring til den gode følelsen av å kjenne på at man er ung og fri.
Men det som
er interessant er at vi alle har musikk som et tonefølge til opplevelser og
stemninger gjennom livet. Om vi
tilfeldigvis hører en låt, så er vi tilbake til en situasjon, vi husker hvem
som var der, lukter, klær og været.
Jeg har
vokst opp på et lite sted i Nordland, nesten som Bjerkvik. Alle kjente alle, og ungdommen hadde sine
møteplasser. Vi kunne oppholde oss i
timesvis på melkerampen eller på Samvirkelagstrappa. Det var kalde vintre og når temperaturen krøp
nedover de blå gradene, så krøp vi inn i tomme uthus for å finne litt ly. Og det aller beste var om man da fikk låne
litt varme fra en annen kropp.
Vidar gir
oss også tekster om savn , sorg og ensomhet.
Høytidene kan ofte være ekstra utfordrende om man er langt hjemmefra, og særlig om man er alene. Venner og familie gir
beskjed om at du er hjertelig velkommen.
Du setter pris på at folk bryr seg, men vil helst være alene. Eller vil du egentlig det? Det er ofte i slike situasjoner at ordene
blir borte for oss vanlige. Men en kar
som Vidar Vang kan sette ord på det aller meste av det vi har opplevd eller
kommer til å oppleve gjennom livet.
Min
opplevelse og tolkning av Vidars tekster står ene og alene for min
regning. Det er slett ikke sikkert at
jeg oppfatter det som Vidar vil si i sin tekst.
Men det er mitt privilegium som lytter.
Vi tolker ut fra våre egne erfaringer og tillegger tekstene betydning
slik at de passe til oss og vårt liv.
Derfor er
Vidars Vangs tekster perfekt som mitt private tonefølge.
Tusen takk
Vidar for dine tekster og musikk med varierte rytmer. Denne skiva vil bli mye spilt.
Vidars
flotte tekster finner du her. Men vær
obs! Det følger med en advarsel. Om du er en av oss som har flyttet fra fra
ditt barndoms paradis, så er det risiko for at du vil bli rammet av akutt
hjemlengsel.
Du kan høre
albumet på Spotify
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar