PÅ KINO:: BOHEMIAN RHAPSODY

Sjanger:   Biografi /  Drama / Musikkfilm

Skuespillere:   Aidan Gillen, Rami Malek,  Lucy Boynton

Regi:  Dexter Fletcher / Bryan Singer

Nasjonalitet:   USA

Språk:  engelsk

Lengde:  2 t. 14 min.

Fra filmweb.no:

Bohemian Rhapsody er en hyllest til Queen, deres musikk og deres ekstraordinære vokalist Freddie Mercury, som trosset stereotyper og ble en av verdens mest elskede entertainere. Filmen følger bandets fremgang gjennom deres ikoniske låter og revolusjonerende lyd - og deres nedtur i takt med at Mercurys livsstil spinner ut av kontroll og som velger å satse på en solokarriere. Freddie Mercury som har lidd sterkt uten samarbeidet med Queen klarer å samle bandet til en triumferende gjenforening ved Live Aid hvor Mercury, som står ovenfor en livstruende sykdom, leder Queen gjennom en av de mest fantastiske opptredener i rockemusikkens historie.

Min kommentar:

Dette var faktisk en god filmopplevelse.  Jeg hadde egentlig ikke høye forventninger til denne filmen.  

Jeg har vært ganske ofte på kino i det siste, så jeg har fått med meg traileren som har blitt presentert før hovedfilmene. Av det jeg har sett på traileren så var jeg litt skeptisk til hovedrolleinnehaveren, Rami Malek. Jeg syntes han framsto som en parodi på Freddie Mercury.

Men heldigvis tok jeg grundig feil. Jeg vil gå  så langt som å påstå at Rami Malek bærer store deler av denne filmen på sine skuldre. I løpet av de vel to timene filmen varer, så blir Malek personen han skal fremstille.

Og vi kommer vel ikke utenom tann-temaet.

Jeg har sett lange diskusjoner på diverse nettsamfunn hvor tennene til Malek diskuteres. Mange mener de  er svært overdrevet, og at tenna er altfor mye «på tørk».

Mercurys tenner og tannstilling ble hans varemerke. I starten av karrieren mente mange at han burde få fiksa på tennene.  Årsaken til overbittet var visstnok at han hadde fire ekste tenner, slik at forttennene ble dytta forover. Det ble aldri gjort noe med Freddies overbitt.  Ifølge han selv så hadde han ikke tid.

Hva så med Maleks tenner?  Mange har altså spekulert på om de er ekte.  En kommentar på et nettsted kunne fortelle oss at alle arabere har slik tannstilling, så dette var helt vanlig.  Makan til dum kommentar.  Maleks foreldre er fra Egypt.  Men der stopper vel alt av sannhet i den kommentaren.  Om noen er i tvil, så er Maleks tenner falske i filmen.

Filmen starter med Live Aid-konserten på Webley i juli/1985.  Vi blir med Queen på scenen hvor vi får en oversikt over det enorme folkehavet som var tilstede.

Derfra tar vi et langt steg tilbake til ca 1970 hvor bandet Smile mistet sin faste vokalist, og en ung mann ved nevn Farrokh Bulsara maste seg til jobben.

Farrokh Bulsara endret senere navn til Freddie Mercury, og denne mannen med den store stemmen gjorde sitt til at Queen ble et av de aller største band innen rockehistorien. 

Selv om denne filmen viser mange scener hvor de andre gutta i Queen deltar, så blir det mye Mercury.  Kanskje ikke så rart.  Fordi Freddie Mercury var Queen, og Queen var Freddy Mercury.

Freddie er en annen generasjons innvandrer som ikke helt velger den veien som hans foreldre kunne ønske seg. Vi blir kjent med en talentfull, kreativ, nytenkende, mild og kjærlig ung mann.  Han elsker katter, og har leiligheten full av dem.  Litt spesielt at han ringer hjem til dem med jevne mellomrom.  Og dette skal faktisk være sant, og ikke bare ekstra krydder i filmmanus.  Unge Freddie elsker kvinner, ….og menn.  

Han er nok til tider en forvirret ung mann. Heldigvis har han sin kjæreste, Mary Austin. Kjærligheten mellom disse to blir nydelig fremstilt i filmen. Mary spilles av Lucy Boynton, som jeg hittil kun har sett i enkelte episoder i en og annen engelsk TV-serie.  Men henne vil vi få se mer av.  Det er jeg ganske sikker på.

Hvor glade disse to er i hverandre får vi et bevis på da Freddie forteller sin kjære Mary at han også tiltrekkes av menn. Den scenen er virkelig både vond og vakker på samme tid.

Selv om ikke Mary og Freddie fortsetter som par, så blir de nære venner selv om Mary får både kjæreste og barn. Og da Freddies testamente leses opp, så arver Mary en del av hans formue.  Og det er Mary som har sørget for at Mercurys aske finnes et sted som ingen andre vet om.

Ja, det er mye Freddie i denne filmen.  Men om hele hans liv skulle vært grundig gjennomgått burde vi fått en hel TV-serie.  Her blir hans medarbeidere litt flåsete fremstilt. Det kan i perioder se ut som om alle rundt han er slemme eller dumme, eller begge deler.  Men heldigvis finnes det folk han kan stole på.

Mercury valgte å holde sin sykdom hemmelig.  Kanskje ikke så rart.  Det var mye usikkerhet rundt «den nye pesten» som sykdommen aids ble kalt.  Men det var mye spekulasjoner. Og jeg husker at det ble skrevet mye om Queen vokalisten i aviser og blader.  Vi hadde jo ikke internett på den tiden.

Filmens manusforfattere har tatt seg en og annen frihet.  Jeg tror de har overdrevet den konflikten som skal ha vært mellom Mercury og Queen.  Jeg mistenker også at de har forskjøvet Mercurys diagnose.  I filmen forteller vokalisten om sin dødsdom før Live-Aid konserten.  Ja, for på den tiden var man ofte dødsdømt om man fikk aids.  Jeg måtte sjekke på nettet litt her, i tilfelle min egen Queen-tidslinje ikke stemte helt.  Jeg fikk bekreftet at Mercurys fikk sin diagnose i 1989 – ’90.  Altså flere år etter Live-Aid. 

Men det er jo lett å forstå at filmmakerne ønsker å begynne og avslutte filmen med Wembley-konserten.  Live-Aid er vel det største arrangement som noen gang er gjort.  Og de måtte jo ha med vokalistens sykdom.  I tillegg ga de oss litt drama med en oppdiktet konflikt.

Men vet du hva?  Det er tilgitt.  Queen er uansett et band for historiebøkene.  Freddie Mercurys gikk bort så altfor tidlig. Han skulle fått mulighet til å gitt oss mere musikk.  Kanskje nye generasjoner kan oppdage mannen og bandet takket være denne filmen.  Da er jeg villig til å overse at regissør og manusforfattere tar seg noen friheter.

Jeg er glad for at jeg fikk oppleve Queen live tidlig på åttitallet. Det var i Drammenshallen om ikke jeg husker helt feil.  Det er selve musikken jeg husker.  Ja, og så Mercurys bevegelser da. 

Og jeg er glad for at jeg fikk sett denne filmen.  Aller mest fordi jeg fikk gjenopplevd Freddies enestående utstråling, hans stemme og musikken. Jeg koste meg i de vel to timene filmen varte.  Til tider var jeg svært rørt, av Fine flk i bandet, kjæresten Mary, Freddie selv, hans enorme utstråling og stemme, og den mektige musikken. Jeg satt på første rad, og fikk som alltid god lyd.

Om du, som meg, elsker musikk, - så er dette en film for deg.  Og om du ikke vet så mye om Quuen, så kan det kanskje være en sånn passe spennende historie.  Men du må ikke ta alt for god fisk.

Men det aller beste; - en gnistrende god skuespiller som tok både piano- og sangtimer i sin forberedelse til rollen.  Og hans bevegelser på scenen er imponerende likt.  Well done, Rami Malek.

Filmens soundtrack kan du høre på Spotify

  . 

Her kan du kjøpe filmen som DVD  eller Blu-ray

Du kan også kjøpe filmmusikken på  cd