1980. Octave – OCLP 07
|
Prosjekt «vinyl til frokost»
Arild Nyquist (1937 – 2004) var en allsidig kar.
Som sønn av
forfatteren Gerd Nyquist skulle han i hvert fall ikke bli forfatter, og begynte
derfor på kunst- og håndtverkskolen for
å utdanne seg til maler, og han ble senere billedkunstner. Han jobbet noen år i Lofoten som
formingslærer. Men også Arild ble
forfatter, lyriker og musiker.
Jeg var så
heldig å få møte Arild ved flere anledninger.
Han likte seg godt i Nordmarka, og var godt kjent i Marka og
Sørkedalen. Ja, han har faktisk skrevet
om «den gule butikken i Sørkedalen» i en av sine bøker. I farten er jeg ikke i stand til å huske
hvilken bok det er. Mulig at det er i den biografiske «Barndom» han nevner
butikken som jeg var så heldig å få være daglig leder for i ca 20 år. Arild var født på Røa, så det var naturlig at
hans sykkelturer både som liten gutt og senere gikk oppover til Sørkedalen.
Terje Wiik
er en musiker som bl.a. var med på å starte ikke ukjente Veslefrikk med bl.a.
Anne Grete Preus i 1977. Men allerede året etter startet han sitt samarbeide
med Arild Nyquist, og var dermed ute av Veslefrikk.
Samarbeidet
mellom Arild og Terje startet med en barneplate «Eventyrhagen» i 1979, før
«Epleslang» kom ut året etter. Det ble et par plater til med denne duoen. Platene deres ble godt mottatt, og er i dag
et "must" for oss platesamlere.
Jeg minnes
Arild Nyquist som en hyggelig, men kanskje litt sjenert, mann. Han var
kunnskapsrik og meget nysgjerrig.
Kanskje disse to egenskapene henger sammen?
Arilds varme, litt skjelvende stemme egner
seg svært godt til Wiiks musikk. De to
var på en måte datidens Odd Børretzen/Lars Martin Myhre. Begge disse duoene har fremført humoristiske
tekster med alvorlige undertoner. Og
publikum har likt det. Lars Martin samarbeidet forøvrig også et par tiår med Arild.
Noen er
«best i alt», og Arild var en sånn kar. Forresten…
ryktene sier, at det var en ting Arild Nyquist aldri lærte til tross for at han
prøvde og prøvde. Han lærte aldri å
spille gitar til tross for at han sleit ut omtrent 10 gitarlærere.
Om du ønsker
å kjøpe «Epleslang» så vil prisen ligge på en hundrelapp eller to.
Til
gjengjeld får du en fin plate. Bare så
synd at ikke tekstene følger med. I hvert fall ikke på mitt eksemplar, som jeg har kjøpt brukt. Om du , som meg, kjøper på bruktmarkedet, så kan det være lurt å sjekke ut på forhånd hva en LP-utgivelse skal inneholde av plakater, vedlegg, osv. Jeg har gått i utallige feller. Og det jeg i utgangspunktet trodde var et godt kjøp, viste seg å være et album som ikke var komplett. Men musikken er nå det viktigste da.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar