Kanal: TV2
Sjanger:
Komedie
Skuespillere: Sam McMurray, Grace Gummer, Cathleen
O'Malley, Katherine Heigl, Diana Hardcastle, Linda Emond, Houston Rhines, Tom Wilkinson, Matthew
Metzger, Alexis Bledel
Regi: Mary
Agnes Donoghue
Nasjonalitet:
USA
Produksjonsår:
2015
Fra
filmweb.no:
Jenny
Farrell (Katherine Heigl) skal gifte seg. Men hvordan vil den fordomsfulle
familien hennes reagerer når de finner ut at kvinnen de trodde var deres
datters venninne, faktisk er hennes forlovede? Da de gammeldagse Farrells
forsøker å fordøye utsiktene til en overraskende svigerdatter, står de overfor
et vanskelig valg: enten å tilpasse seg tiden, eller faren for å bli forlatt.
Alexis Bledel og Academy Award-nominerte Tom Wilkinson er også stjerner i denne
kloke, varme og vittige komedien.
Min
kommentar:
Hva skal jeg
si ……. Komedie? Nei, dette er langt fra noen komedie. Jeg dro ikke på smilebåndet en eneste gang. Denne filmen hører nok inn under kategorien
drama.
Hva er det med amerikanere? Ja,
jeg innrømmer at jeg ikke er så altfor begeistret for amerikanere eller
Amerika. Kanskje jeg er fordomsfull. Jeg
har aldri vært over Dammen. Har aldri
ønsket å dra, og kommer helt sikkert ikke til å dra. Bør kanskje derfor ikke
uttale meg da mitt kjennskap til Amerika kun er basert på film, TV og
bøker.
- - Ja, og så musikk da. Musikken er
vel det aller beste som har kommet derfra.
Men ut fra det jeg har sett og lest, så er det ikke særlig høyt under
taket i den ordinære amerikanske familie.
Kan av og til se ut som om man ikke har forstått forskjellen mellom
moral og dobbeltmoral.
Jeg kunne ha
holdt på i det uendelige, men jeg skal gi meg der. Mine antagelser så langt stemmer på
en prikk med det vi får presentert i denne filmen.
Denne filmen irriterer meg. Du snakker om
fasadepussere. Om foreldre ikke får
hindret et homofilt bryllup, så må for all del ikke venner og naboer vite noe.
Det gjør så
himla vondt å se dette. Og underveis så
håper jeg inderlig at unge homofile i Norge har det litt lettere enn disse to
jentene.
Når det så
skjer en oppvåkning i denne filmen, blir det – om mulig -enda mere kleint.
Det eneste
som gleder meg er gjensynet med Katherine Heigl. Jeg har ikke sett Katherine siden jeg
for mer enn 10 år siden så den aller første sesongen av Grey’s Anatomy der Heigl hadde rollen som
Izzie.
Hun er for
så vidt troverdig i sin rolle, og det er jaggu godt gjort i en så til de grader
elendig produksjon. Men samspillet
mellom de to jentene som spiller kjærestepar fungerer ikke så godt. Nå vil vel ikke amerikanerne provosere ved å
vise kjærlighetsscener, men her er det iskaldt. Joda, jeg fikk med meg det ene
kysset som vi kunne se på ca 30 meters avstand. Håper inderlig at ingen
amerikanere ble støtt av dette.
Og så
slutter historien som forventet med en god porsjon Amerikansk søtsuppe.
Det mangler
bare en solnedgang. Jeg orker ikke mer.
THE END
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar