NY VINYL I POSTKASSA: HIGHASAKITE – SILENT TREATMENT.

”Fra Platekompaniet”

To år er lenge når man snakker om heite indieband som alle plutselig snakker om, men såpass lang tid tok det Highasakite å følge opp kanondebuten All That Floats Will Rain. Highasakite sluttet likevel ikke å være en snakkis i mellomtiden. Her hjemme har kvintetten blitt hyllet som et av landets mest eksportvennlige band, og i utlandet har de blitt omtalt som et av de fremste indiebandene uavhengig av opphav.

På sitt andre album, som etter to EP-er sluppet utenlands også blir deres internasjonale debutalbum, leker Highasakite seg videre til en enda større lyd. Singel nummer én, "Since Last Wednesday", er et strålende eksempel på dette. I tillegg har de fått med seg produsent Kåre Chr. Vestrheim som har skrudd albumet til perfeksjon.

Tekstene til låtskriver Ingrid Helene Håvik dreier seg denne gangen ofte om det som foregår bak lukkede dører. De stille krigene i hjemmet, og ønsket om å komme seg vekk derifra. Silent Treatment er ikke like inspirert av barndom og nostalgi som forgjengeren, men har et mørkere preg med betente følelser og temaer. Og indianeren står fortsatt der som et symbol på sjelen.

Min kommentar.

Gåsehud fra første tone.  Ingrid Helene Håviks stemme sniker seg under huden på en særs behagelig måte. Minner litt om Kate Bush og Anneli Drecker.   Men om stemmen er behagelig, så er tekstene noe mer ubehagelige.  Som låtskriver er Håvik direkte, moden, sart, personlig  og ganske mørk.  Men det er langt fra bare dystert, men heller en skumring hvor ting faktisk kan synes tydeligere. Jeg lar meg overraske over at hennes type tekster kommer så godt fram i denne typen musikk.  Tradisjonelt ville jeg sett for meg ei jente med en gitar, rett og slett.  Men ingen regel uten unntak.  Her blir, i hvert fall jeg overbevist om at det blir god musikk når man våger å kjøre litt «crossover».  Ikke bare våger dette bandet, jeg tror sannelig min hatt de vinner også. Deres musikk er tidløs, og kan ikke settes i noen bestemt bås. Resultater er «dritbra», og man når et større publikum. Jeg tror at det store landet «utlandet» vil like dette.