lørdag 14. juni 2014

NY VINYL I POSTKASSA: ONKL P OG DE FJERNE SLEKTNINGENE










«fra Platekompaniet.no»:
I midten av januar 2014 debuterte OnklP & De Fjerne Slektningene, populært kalt Slekta, med singlen "Panderosa". Deretter fulgte to konserter under Bylarm, en sjutommer med låten "Gæærn" på B-siden, slippet av den offisielle andresingelen "Myk Landing", bekreftet booking til flere av landets største festivaler og en omfattende norgesturné sammen med Oslo Ess - før de her albumdebuterer med selvtitulerte (og kritikerroste, bl.a. 6 i Dagbladet) OnklP & De Fjerne Slektningene.
Bak i en røykfull nightliner, et sted mellom Zurick og København, oppsto ideen om OnklP & De Fjerne Slektningene. Et vellykket samarbeid mellom OnklP og Oslo Ess ga gutta smaken på å skape mer musikk og flere røverhistorier. Med produsent/gitarist Johan Larsson, trommis Tommy Manboy (Turboneger), bassist/vokalist Knut Oscar Nymo (Oslo Ess), gitarist/vokalist Åsmund Lande (Oslo Ess), keyboardist Simen Stensland og rapper OnklP var line-up-en komplett. Slekta leverer en beinhard hybrid av rap og melodiøse rock-elementer som ikke har blitt gjort før. Temaer som kjærlighet, dop, død og en liten anelse håp rullet sammen til en tjukk sigar og røyka på bakrommet.

Min kommentar:

Skiva åpner svært lovende med låta «Kjeller’n».  Bassen treffer meg midt i magan, og her er det ikke snakk om å røre volumknappen. Teksten er kølsvart, og slik skal det være,  Det er rått og tøft.



Jeg blir alltid litt fasinert av Onkl P når han viser seg på TV-skjermen.  Det kan se ut som om han mistrives – alltid.  Han vil alltid være en annet sted, - gjøre noe annet – noe som er adskillig mer vktig enn å opptre her og nå.  Dette gjelder selvfølgelig ikke om han får lov til å gjøre sin «mission».  Om Onkl P får lov til å rappe så er han 110% tilstede (som de sier i diverse realityshow), men Tv kanalene har en tendens til å hyre inn kjendiser til all verdens show hvor de skal konkurrere i det aller meste fra matlaging til div fysiske utskeielser.



Men jeg savner en ting.  Denne plata skulle så absolutt hatt tekster vedlagt. Tekstene er uhyre viktig, og selv om Onkl P har en eminent tekstuttale så skulle jeg gjerne hatt muligheten til å sett ordene på trykk.

Dette er et variert album.  Noe som kan være både en styrke, men samtidig en svakhet.  Jeg personlig synes dette er spennende.  Men det kan være at jeg egentlig ikke hører til i målgruppa.  Men «What th F**»,  Ei dame på seksti minus må få lov til å digge låtene til en onkel som er halvparten så gammal. God musikk kjenner ingen aldersgrense.






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar