mandag 20. oktober 2014

DAGENS BOK: JENS BREIVIK – MIN SKYLD? EN FARS HISTORIE.










 

Forlagets omtale:
Jeg føler skyld. Og jeg føler ansvar. Hva om jeg hadde vært en bedre far? Ville Anders gjort det han gjorde da? Mye har blitt antydet om en spesiell oppvekst for Anders Behring Breivik. For første gang får vi høre Jens Breivik sin egen fortelling. Kan en far lastes for sin sønns ugjerninger?


Min kommentar:
Vi har vel alle fått med oss kritikken mot denne boken.  Er den nødvendig? Hvorfor skriver faren denne boka?  Er den kun skrevet som en forsvarsskrift? Er dette sosialpornografi? Osv..Osv. 

Arve Juritzen, som har gitt ut boka, sier at den er et tilsvar til tidligere bøker, spesielt til Wenche Behrings Breiviks bok , Moren, ført til pennen av Marit Christensen.
Jeg har lest både Moren, og Åsne Sejerstads bok, og ville derfor lese farens bok også.  Jeg tvilte på at jeg ville få noen flere svar om hvorfor fenomenet Ander Behring Breivik ble den  verste forbryteren på norsk jord etter andre verdenskrig.  Jeg vil så gjerne forstå, men tror faktisk ikke det er mulig.

Vi får ikke vite så mye nytt i denne boka, bortsett fra hvordan terroristens far har blitt behandlet, særlig av journalister, i tiden etter 22.juli. Men dette ante vi vel egentlig på forhånd.
Breivik forteller sin versjon, enkelt og greit.  Han går rett på sak.  Av den grunn er boka kun på 170 sider.  Den er lettlest.  Språket er det jeg vil kalle «et fortellerspråk».  Det er litt uvant å lese, men om man har Breiviks nordnorske fortellerstemme i bakhodet, så blir faller ordene på plass. 
Det kan virke merkelig at moren og faren har motsetninger i forhold til hendelser de beskriver.  Men det er slett ikke uvanlig at virkelighetsoppfatning kan ha motsatte fortegn ut fra forutsetninger og interesser. Faren tar for seg morens (og Åsnes)  bok, nesten punkt for punkt, gjengir sitater og henviser til sidetall, før han gir sin versjon.

Jeg ble altså ikke noe særlig klokere etter å ha leste farens bok.  Men det hadde jeg heller ikke forventet. Om dette var en bok vi trengte, skal jeg ikke ta stilling til.  Jeg leser bøker som er aktuelle, og særlig de som danner grunnlag for debatter. Jeg er svært nysgjerrig, og vil ikke tåle at det diskuteres om bøker som jeg ikke har lest.  Av den grunn har jeg opp gjennom årene lest en del bøker som ikke har vært mitt personlige førstevalg. 

Men jeg tror at det var svært viktig for Jens Breivik å skrive denne boka.
En ting er imidlertid sikkert: Det siste punktum er ikke skrevet om denne saken:



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar