SPLITTER NY VINYL: THE OPIUM CARTEL - ARDOR

PANORAMA RECORDS.   PLP2014 H

Fra platekompaniet.no:

The Opium Cartel er et prosjekt anført av Jacob Holm-Lupo, ellers kjent som bandleder i et av Norges fremste progrockband, White Willow. I The Opium Cartel utforsker Holm-Lupo grenselandet mellom pop og kunstrock. Prosjektets første album, Night Blooms, ble en overraskende suksess i USA og nedover i Europa. Hjemme i Norge skrev Audun Vinger i en lang anmeldelse over to sider i Dagens Næringsliv bl.a.: "Det er vakkert og behagelig, men med en skummel undertone som gjør at musikken ikke bare glir forbi… Platen er kjennetegnet av en utsøkt og varm lyd, stemning og fremførelse, i en rikholdig og balansert produksjon."
På The Opium Cartels andrealbum, Ardor, har Holm-Lupo samlet en imponerende samling talenter. Hovedvokalister er Venke Knutson (som synger på 5 av platas spor) og Alexander Stenerud (Zuma), mens andre bidragsytere er Tim Bowness (som sammen med Porcupine Trees Steven Wilson utgjør den britiske duoen No-Man), Tusmørke og Wobblers keyboardfantom Lars Fredrik Frøislie, Ketil Einarsen (Jaga Jazzist, Motorpsycho), svenske Mattias Olsson (White Willow, Pineforest Crunch, Änglagård, Ane Brun), Ellen Andrea Wang (Pixel, Dag Arnesen Trio, Thea Hjelmeland) og Harald Lassen (Mopti, Pixel, Mathias Eick).
Rent musikalsk er Ardor en høyst personlig hyllest til bandene Holm-Lupo vokste opp med på åttitallet. Selv om skiva spenner fra M83-aktig elektropop til proglignende ekskursjoner, går inspirasjonen fra band/artister som The Blue Nile, Japan, Kate Bush, Peter Gabriel og åttitallskivene til Roxy Music, Genesis og Fleetwood Mac som en rød tråd gjennom platen. Men som med det meste Holm-Lupo er involvert i, er ingenting helt som det synes. Innimellom dukker det opp både odde takter og uvante akkordvendinger, og akkurat i det du føler deg trygg på at "Mariner, Come In" vil flyte rundt i et Japan/Blue Nile-land, gjør den plutselig en helvomvending inn i et sensyttitalls Jan Garbarek-landskap.

Min kommentar:

"Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves", sier et gammelt ordtak.  Og sjelden har det vært mere riktig.  Albumet kom i 2013, men jeg ventet på vinyl.  Når denne så kom, ville jeg helst ha den nydelige hvite vinylen. 

Det kjennes som en evighet siden jeg bestilte denne pata, men endelig er den her.  Jeg har en noe underlig forkjærlighet for hvit vinyl.  Innbiller meg til og med at det låter bedre enn disse  transparente farvede vinylutgavene som kommer stadig oftere.

Her får vi vakker musikk.  Det skulle jo nesten bare mangle når de stiller opp med en slikt stjernelag.  Jeg er positivt overrasket over den jobben som Wenche Knutson gjør. Dette er noe helt annet enn listepopen vi får servert til vanlig.

Musikken består av mange elementer, som til sammen utgjør er helhet som i mine ører låter svært behagelig.  Personlig liker jeg låta «Silence instead» aller best.

Avslutningen «Mariner, com in» er meget spennende. Jeg ser for meg at dette er perfekt teater- eller filmmusikk.