AUDREY HORNE
Dag to er i gang, og
for en start. Her er det fullt trøkk fra
første riff.
Bergensbandet Audrey Horne består av medlemmer fra flere andre kjente band i den tøffeste sjangeren innen
rock. Vokalisten Torkjell Rød har en
utrolig energi. For en utholdenhet! Både
vokalist og band gir alt, og dette vet publikum å sette pris på. Jeg er særlig imponert over gitaristen. Han trakterer gitaren slik de aller beste
gjorde på syttitallet. Når en gitarist
slår akkorder på nervetrådene mine, ja , - da er jeg fortapt.
Jeg har bare et av
bandet album i hylla. Men gjett om jeg
skal spille LP'en «Youngblood» om ikke alt for lenge.
DONKEYBOY
Rootsfestivalen byr
på variert musikk. Enkelte mener de skulle holdt seg til den type musikk som
navnet hinter til. Personlig synes jeg
at det er helt greit av festivalen presenterer artister og band fra forskjellige
sjangre. På den måten favner man et
større publikum. Og publikum gir penger
i kassa, og sikrer at festivalen overlever.
Jeg har ikke noe fohold
til dette bandet, bortsett fra at jeg selvfølgelig har hørt hitlåtene på
radio. Og da særlig «Ambitions», som er
en fantastisk poplåt. Jeg har faktisk et av
bandets album i hylla. Men jeg må innrømme at det er fremdeles i "Mint condition".
Mulig at jeg er
for gammel for denne type musikk. Jeg
hører jo at dette er et bra håndtverk.
Det hele er så polert og feilfritt, at det for meg blir nesten litt
kjedelig, aller mest fordi låtene er så like.
Og jeg lover på tro og ære, at jeg skal sette meg ned og virkelig lytte på LP'en jeg har. DU skal se det blir et blogginnlegg også.
JOHNDOE.
Dette er kvelden for
de gode gitarriff. Det bir bekreftet av
fredagens tredje band, Johndoe fra Trondheim.
Kanskje er bandet noe ukjent for de fleste. Men vokalisten, Jonas Skybakmoen er mer kjent
for oss TV-slaver ettersom han har vist seg fram i program som Beat for Beat og Stjernekamp. I Stjernekamp var han lenge blant favorittene
og havnet til slutt på en fjerdeplass.
Det er lett å like
dette energiske bandet. Mange vil påstå
at dette er musikk for gutta. Hardt, røft,
- ganske enkelt – musikk med baller.
Men
ikke nødvendigvis bare for baller. For vi
damer liker også musikk med og for baller, gjør vi ikke?
Uansett så er det smart å holde seg i nærheten av gutta når denne type musikk spilles. De blir liksom litt mer medgjørlige da.
BIGBANG
Fredagens finale sto
Bigbang for. Om du drar et sted hvor
Bigbang opptrer, så vet du hva du får.
De serverer god,solid rock. Å,
det er så vakkert, Å, det gjør så
godt.
Jeg blir jo spesielt
glad hver gang de spiller «Long Distance Man», en låt som jeg hørte første gang
i 1972 eller ’73. Da var tittelen «Nettenes
Prinsesse», og var et av sporene til albumet «Ragnarock» med bandet Undertakers
Circus hvor Øysteins far Thor Greni var med.
Tenk hvor heldige vi
er her i Brønnøysund som får besøk av et så godt band som Bigbang. Jeg tror at alle som gikk hjem denne natt til
lørdag hadde en god følelse. Vi hadde
fått servert god og variert musikk i mange timer. Sjelden har stemningen vært så god sørom
Havnesenteret. Og vi kunne glede oss til
neste kveld med mere flott musikk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar