søndag 4. mai 2014

NY VINYL I POSTKASSA: JARLE BERNHOFT – ISLANDER.












”Fra cdon.no”
Islander er blant annet inspirert av svensk pop, Stevie Wonder og Sly Stones banebrytende soul og Carole Kings intrikate folkrock. Albumet ble spilt inn på Isle of Wight utenfor England og er produsert av Paul Butler, kjent for sitt samarbeid med Michael Kiwanuka og Devendra Banhart. Innspillingen av albuet har foregått på "den gamle måten", uten den tryggheten moderne studioverktøy og teknologi gir, men med en impusivitet og løshet som gir plata en fyldigere og rikere sonisk tekstur. Islander står fram som et album der Bernhoft tør å forestille seg på nytt hva som er mulig innen popmusikken. Tekstene oser av virkelighetens ofte hjerteskjærende råskap, men også av en sjelfull positivitet. – Da jeg skrev Islander dukket det opp mange referanser til båter, vann og broer i tekstene. Det var nesten som om jeg sa: "Hei, hopp om bord. Jeg skal ta deg med på en tur og den neste timen vil du forhåpentligvis slippe å tenke på problemer." Det er et sånt album jeg hadde mest lyst til å lage, et album der sangene er oppløftende og som kanskje kan gi lytteren en ny form for håp, sier Bernhoft.


Min kommentar:

Jeg ble oppmerksom på Bernhoft i 2004/2005 da jeg kjøpte skiva til bandet Span hvor han var en av medlemmene. Jeg likte bandet så godt at jeg også kjøpte den neste skiva "vs.Time".

Så hørte jeg ikke så mye fra denne karen før han for alvor slo gjennom med et brak (og en litt rar hårsveis) i 2011. Og plutselig visste alle hvem denne begavede musikeren var.  Han representerte noe helt nytt, og brukte instrumenter på stadig nye måter. I tillegg ble han et moteikon.   Ja, han ble til og med invitert til Ellen «OverThere».


Selv om Jarle har spilt inn flere album, både med band og solo/live, så er på en måte denne skiva den litt vanskelige andreskiva, som så mange artister har litt angst for. Det er ikke tvil om at Jarle Bernhoft er et musikalsk geni.  Han skriver gode låter og spiller utallige instrumenter.  I tillegg har han en stemme som passer til den funky musikken han fremfører.  Han har kort og godt soul i blodet, noe denne plata beviser.  Personlig kan jeg ikke fordra at menn synger falsett, noe Bernhoft gjør både titt og ofte på denne skiva. Men jeg er fullstendig klar over at denne sangteknikken hører til i denne musikkformen.  Så da så! 

I enkelte partier kan Jarle minne om Prince, mens han på andre steder bekrefter en sterk inflytelse av Stevie Wonder.

Albumet er jevnt og godt.  Ja, faktisk mer enn godt.  Men jeg finner ikke noen topplåt, slik «Solidarity Breaks» hadde, og det er synd.

Så jeg er bitte-bittelitt skuffa.   



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar