mandag 26. mai 2014

NY VINYL I POSTKASSA: THE SOUTH – THE FURTHER OUT YOU GET











“fra cdon.no”
Siden utgivelsen av andrealbumet The South har sekstetten fra verdens nordligste sørstatsby, Trondheim, vært på en lang reise som har tatt dem på kryss og tvers av vårt norske rockunivers. Anført av sanger/ gitarist/ låtskriver Alexander Pettersen har The South nå ferdigstilt albumet som tar bandets stadig ekspanderende musikk til nye høyder, bredder og dybder. Seks sanger som alle ber om den plassen de trenger for å vise seg frem i all sin stas. Ved siden av Pettersen består The South fortsatt av Stian Lundberg på trommer, Pål Brekkås på bass, Stein Spjelkavik på gitar, piano, Hammond B3 og vokal, Sander Stedenfeldt Olsen på piano, Hammond B3 og vokal og Terje Uv på gitar og steelgitar.

Min kommentar:

Åååå .. denne utgivelsen har jeg gledet meg til. Og så sitter jeg her da, med dagens post.  Kan nesten ikke vente med å åpne platepakka, og få den flotte vinylen på spilleren.  Like viktig som vinylen og musikken er coveret.  Og The South har flotte, solide utbrettscover av grov papp,  - uten foto.  Noe som sikker er nøye planlagt ettersom de takker fotografen for hans fravær. Men tegningen derimot, som minner oss om en «Reodor Felgen-topp», fører tankene mine mot det uendelige.  Det lover godt for fortsettelsen selv om denne skiva presenteres som en avslutning i en trilogi.

Så til musikken: Allerede i det 11 minutters lange åpningssporet blir vi invitert med til leirbålet, eller bålplassen nede i fjæra som vi er bedre kjent med her på Helgelandskysten. 16.mai-festen med påfølgende bål i fjæra var en årviss «happening». Det at låta er så pass lang gjør at vi får satt oss ned og finner roen.  Låtene glir over i hverandre på en behagelig måte.  Allerede i første tekststrofe får jeg en ide om at denne er en mannlig utgave av Ida Jenshus.  Det er noe med den hvislende sss-lyden som gjorde at jeg umiddelbart tenkte på den trønderske country-stjerna. Og jammen dukker ikke Ida opp som kordame.

Bålet brenner ikke ut, det legges på mere ved og vi kryper lengre inn i armkroken. «No Escape» låter teksten, og det passer ganske bra, for jeg vil beholde stemningen og være akkurat her, til toner som er en blanding av soft blues, southern music, og litt C&W, - helt til vi hører trommene og 17.mai-toget kommer.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar