mandag 15. desember 2014

DAGENS BOK: KJETIL STENSVIK ØSTLI – POLITI OG RØVER










Haugenboks omtale:

Boka gir et portrett av forbryteren Petter R. Hansen, tiltalt for Munch-ranet, og politimannen og spaneren Johnny Brenna, som oppklarte Munch-saken. Gjennom disse to fortelles historien om kriminalitetens historie og politiets utvikling i Norge de siste 20 årene. Hansen og Brenna står på hver sin si de av loven, men har likevel mye til felles, og i boka snakker de også om mannsidealer, familieliv og om det spesielle forholdet dem i mellom. Har litteraturliste.

Forlagets omtale:

Gjennom Kjetil S. Østlis kontakt og etterhvert vennskap med den tidligere spaneren Johnny Brenna og den tidligere kriminelle Petter R. Hansen, fortelles historien om hvordan et miljø som oppsto på Tveitasenteret på 70-tallet, endte med ranet av Nokas og et politidrap i 2004. Boken retter et kritisk blikk på politiets ressurser og prioriteringer og gir et unikt innblikk i mentaliteten som preger både de kriminelle og politiet

Min kommentar:

Å være forbryter må være et hardt liv.  Men det kan i perioder lønne seg.  Å være politi er også et hardt liv, men det lønner seg kun gjennom tilfredstillelsen over å få satt fast «røverne». Jeg bodde i Oslo i perioden 1978 – 2008.  Jeg husker derfor Tveita gjengens herjinger, og utviklingen av hovedstadens kriminalitet utover nittitallet og inn I vårt nye årtusen.  Det var en evig katt og mus lek, som musa ofte vant.  Slik så det ut for publikum.  Jeg tror at mange beboere i Oslo visste hvem de tøffe gutta var.  Virka nesten som om de likte å vise seg fram.  Hele byen var på fornavn med Tveitagjengen og gutta som kretset rundt den.  Men det var kun en politimann som var synlig, nemlig Johnny Brenna.

Men så skjedde det noe i Stavanger som skulle ryste det kriminelle miljøet i grunnvollene.  Under ranet ble en politimann skutt. Nå skulle gutta tas, koste hva det koste ville.  Og den iherdige etterforskningen førte fram.  En etter en ble de tatt, og gjengen gikk i oppløsning.  Denne boka er enestående i måten forfatteren kommer innpå både de kriminelle og politimannen.  Vi får innblikk i en verden, så rå og brutal, men også på et forunderlig vis så vanlig at vi blir nesten målløs.  Det er underlig å lese om den gjensidige respekten som hersker mellom de jagede og de som jager. Vi får beviset her; - virkeligheten kan være mer spennende enn fantasien.