onsdag 27. september 2017

KVELDENS FILM: INSPEKTØR GOOLES AVSLØRINGER








Kanal:  Nrk
År: 2015
Skuespillere:        Ken Stott      Gary Davis      Finn Cole      Wanda Opalinska      Lucy Chappell      David Thewlis      Miranda Richardson      Flora Nicholson      Chloe Pirrie      Sophie Rundle      Kyle Soller 
Regi :     Aisling Walsh
Sjanger:  Drama / Thriller
Land:  GBR

Fra filmweb.no:
Året er 1912, og den velstående familien Birling holder en stor middag med mange gjester. Festlighetene blir avbrutt av politiinspektør Goole, som etterforsker et selvmord nylig begått av en ung jente i lokalsamfunnet. Gjennom samtaler med hver enkelt gjest avdekker han at alle hadde en forbindelse til jenta. Og alle kan ha hatt noe med tragedien å gjøre...


Min kommentar:

Denne filmen har jeg sett et par ganger.  Men dette er en film som tåler et gjensyn.  Mest av alt fordi den er så genial og original.  Jeg digger denne filmen.  Sikkert fordi den forteller oss at mysterier i Agatha Christies ånd  holder mål enda.  Krimdronningen er ikke gått ut på dato.  Det beviser at hennes arbeide var kvalitet, - tvers gjennom.

Ikke misforstå meg.  Dette er ingen Christie-historie.  Men den kunne ha vært det.  Fordi den er bygget over samme lest.  Vi har et lukket rom, og det er store muligheter for at den antatte gjerningsmannen (eller -damen) oppholder seg i rommet.  Alle mistenker alle etter hvert som handlingen rekonstrueres og løsningen kommer for en dag. 

Jeg er svært begeistret for den ene hovedrolleinnehaveren, skotten Ken Stott.  Jeg oppdaget han i en TV-serie som het Rebus. Den gikk på norsk tv, sannsynligvis Nrk, for ca 8-10 år siden.   Siden har vi sett den trivelige skotten i Hobbit-filmene.

Men selv om jeg sammenligner denne filmen med en Agatha Christie-fortelling, så følger den ikke Christies oppskrift slavisk.  Her får vi overraskelser i bøtter og spann, og den hele er så genialt at man må la seg imponere.

Virkelig fiffig.  Jeg triller terningen, og den lander på en femmer.  Det er godt gjort for denne typen film.  Dette beviser at det er mulig å lage en spennende film uten vold eller en dråpe blod.
Mange vil kanskje karakterisere dette som sakte-TV, men for oss som liker tradisjonell britisk krim, så er dette severdig.