fredag 15. september 2017

KVELDENS FILM: OUT OF THIN AIR





Kanal:  Netflix
Skuespiller:  Smari Gunn
Regi:  Dylan Howitt
Sjanger:  Dokumentar
År: 2017
Land:  Iceland

Fra Netflix.no:
Førti år etter at seks personer ble dømt for to merkelige mord på Island, beviser denne tankevekkende dokumen
taren at tilståelser ikke alltid kan stoles på.


Min kommentar.
Etter at jeg så «Making a Murderer» har jeg sett ganske mange såkalte krimdokumentarer. Altså TV-serier om virkelige saker.  Enten som ren dokumentar, eller som filmatiseringer av virkelige saker, helt eller delvis.
Men denne saken er helt spesiell.  Jeg har aldri sett noe lignende. 

En gjeng ungdommer blir arrestert og mistenkt for drap. 
Etterforskning og rettsak går sin gang, og ungdommene tilstår.

Så, - etter 40 år tas saken opp igjen.  Spørsmål stilles med litt annen vinkling.

Det kommer da fram at det under forhør 40 år tidligere ble en del av, om ikke alle, tilståelsene gitt etter avhør der det jeg og mange med meg, vil karakterisere som ren tortur.  

Hva annet kan man si?  Tenk deg.  - Det sørges for at det aldri er stille på cella, ikke et minutt.  En eller annen sørger for bråk.  Guttene fikk rikelig med medisiner, særlig beroligende.  

Politi og vakter hatet i utgangspunktet ungdommene, og de viste det.  De fant ut at den ene hadde vannskrekk.  Og da benyttet de selvfølgelig vanntortur av ymse slag.
Jeg har også en stor grad av vannskrekk, så jeg ville nok ha tilstått hva som helt av beskyldninger noen måtte finne på.  Og det samme skjedde vel egentlig med disse islandske ungdommene.   De tilsto.

Undertittelen på filmen er «When murder is just a memory».  Problemene her er at ingen husker noen ting.  Ungdommene husker ikke noe, ikke kjærestene deres, familie eller andre potensielle vitner heller.  Men hva skjer?  Jo, etter hvert så begynner noen å huske bruddstykker.

Kanskje ikke så rart, da enkelte av dem har sittet opptil 1600 dager i isolasjon. Og etterforskere har gjentatt og gjentatt hvordan de tror drapene er begått.
Men er tilståelsen ekte, eller er den basert på falske minner? 


Filmen er interessant, men jeg blir skuffet over at jeg ikke får alle svarene på ting jeg lurer på.  Mer kan jeg dessverre ikke si, uten å røpe for mye.  Men det er en film du absolutt bør se.  Mest av alt fordi den er fra Island.  Det er noe med stemningen og landskapet, og hvordan summen av dette påvirker både saken og oss som ser på.