FRA PLATEHYLLA: DIFFERENCE – DIFFERENT WAYS

1975. Mercury 6317 506

Fra Rockipedia:
Difference ble startet høsten 1966 av fire unge trøndere.
Året etter skiftet de plateselskap fra Triola til RCA, og gitarist Arne Jacobsen sluttet. Difference utga fire singler til i løpet av 1968, blant annet den nydelige «Ballad Of A Broken Heart», men så ble de oppløst. Mange av medlemmene var deretter innom Asmund Bjørkens Orkester.
Difference startet opp igjen i 1974, med flere av medlemmene fra de tidligere besetningene. Knut Solem spilte trommer, Ivar Gafseth spilte orgel – disse to er de eneste som har vært med i bandet hele veien. I tillegg var Tore Johansen vokalist, Erling Mylius spilte bass og Stein Olsen var ny gitarist.
I 1980 ble gruppa oppløst for andre gang.
Herrene Gafseth, Mylius og Johansen dannet senere Travellin' Strawberries, som sto for musikk og alle rollene i den svært populære TV-serien The Julekalender (1994). Kjente sanger fra denne er «It's hard to be a nissemann» og «The Støvel Dance». CD-en fra serien solgte mer enn 150 000 eksemplarer. Påsken 1997 sto de for TV-serien Prinsesse Gullhår og de tre omreisende trubaduerer. De har alle tre vært engasjert ved Trøndelag Teater, hvor Gafseth har vært musikalsk leder. Gruppen feiret sitt 40-årsjubileum på Trøndelag Teater 29. september 2007.



Min kommentar:

Det er nå en stund siden jeg spilte og skrev noen ord om den første Difference-plata fra 1974. Du finner blogginnlegget her.

Nå ligger andreskiva som kom året etter på platetalleknen. Den er adskillig mindre slitt. Det er litt rart, for i dag liker jeg denne plata mye bedre. Det kan ha noe med alderen å gjøre, men det kan også være at platesamlingen min hadde økt litt det ene året midt på syttitallet, slik at jeg hadde flere plater å spille.  Ja, og så en ting til. Det var dette året jeg kjøpte mitt første stereoanlegg. Tidligere hadde jeg hatt en liten Phillips Bambino platespiller med høytaler i lokket. Den var slett ikke snill med platene mine.

I forhold til det første albumet så er denne skiva mere «harmonifullt», om det er et forståelig ord. Alle låtene består av harmonier, vakre sådanne, både vokal og instrumental. Den mest kjente låta er kanskje åpningssporet på side 2 «(I need to get) A Hold On You» Dette er nydelig litt uptempo ballade. I tillegg til Tores vakre vkal, slipper også Ivar mer til på dette albumet. Og han gjør det veldig bra. I tillegg medvirker Erling Horgmo på den noe Pink Floyd inspirerte We didn't make it. Kanskje det beste sporet etter min mening.

Nå gleder jeg meg bare til 2017, for da blir det vel et 50-års jubileum, eller hva gutter ????