DAGENS BOK: HANNE KRISTIN ROHDE - BARE ET BARN.

Forlagets omtale:

Hanne Kristin Rohdes oppfølger til suksessromanen Mørke hjerter begynner dramatisk når en journalist og en politiadvokat drepes på en pressekonferanse på politihuset i Oslo. Politiet finner likene av to guttebarn ved Frysja i Oslo, og sammen med sine kolleger i Oslopolitiet begynner Wilma Lind å nøste i det som åpenbart er en drapssak. Denne gangen får Wilma mer enn én krevende etterforskning å tenke på: Hun satt nemlig ved siden av den drepte politiadvokaten da han ble skutt under pressebriefen. De to sakene tilfører Wilma en kunnskap om Norge som overrasker og sjokkerer henne, og hun må se etter løsninger og motiv også der det er upopulært å lete. Hun erfarer raskt at ikke alle overordnede lar seg begeistre. Bare et barn retter blikket mot de mange barna som stadig forsvinner fra norske asylmottak, mange som ofre for menneskehandel, uten at norske myndigheter gjør tilstrekkelig for å avdekke fakta.

Min kommentar:

 Hyggelig å møte politijuristen Wilma igjen. Jeg ble jo litt kjent med henne i den første boka, og liker henne ikke noe mindre etter å ha blitt bedre kjent med henne Men ei dame jeg liker mindre er Wilmas sjef Tone. Hun irriterer meg noe innmari.

Igjen, - det er ingen tvil om at forfatteren kjenner politihuset og politiets arbeidsmetoder godt. Jeg er også fristet til å tro at kriminalgåtene er troverdige.

Starten og avslutningen av denne boka er kjempespennende, men midtpartiet er litt tråere. Men kanskje dette pusterommet er viktig . Vi blir oppdatert på Wilmas privatliv, hvor hun har litt av hvert å slite med. Men det er jo slett ikke slik at mellompartiet står stille selv om jeg sier det er litt tregt. Det er vel heller det at når starten av boka er så intens og slutten så spennende, så er faktisk det noe roligere midtpartiet ganske viktig for selve historien. Vi får bedre ro til å få oversikt over sakene det jobbes med og personene som er innvolverte, på begge sider av loven.

Igjen avslører jeg gjerningsmenn før historien er slutt, men det skjer sikkert alle som leser mye krim. En krimhistorie er jo bygget opp slik at vi blir kjent med den skyldige, ofte allerede på et tidlig tidspunkt. Det er jo opplagt at det blir ingen god historie om det helt til slutt i boka skulle dukke opp en eller flere personer som er helt ukjente for leseren, og dette skulle være den/de skyldige. Som leser krever vi å bli kjent med alle personene i historiene, både de onde og de gode.

Jeg er overbevist om at vi får høre mer fra Hanne Kristin Rohde. Bare å glede seg til bok nr 3 om Wilma. 

Her finner du boka som innbundet  ,  lydbok på cd  ,  minnekort  og nedlasting