2014. Mona Records. MONA008LP |
Fra platekompaniet.no:
Med albumet Please viser Sondre
Lerche oss en gang for alle hvilken eminent låtskriver han er, både
tekstmessig og musikalsk. Alt er på plass, fra en sår ballade som
"Sentimentalist" til den uimotståelig dansbare singlen
"Bad Law". For dem som trodde at et fengende poputtrykk og
kunstneriske ambisjoner er motsetninger, er Please
bekreftelsen på at dette er fullt forenlig.
Fellesnevneren for låtene på albumet er forankret i tekstene - som uten unntak omhandler det brede følelsesregisteret framkalt av et samlivsbrudd. Her får vi hele spekteret, både det frenetisk oppstemte (i for eksempel "Legends") og det nostalgisk melankolske ("Lucky Guy").
Produsentene Kato Ådland og Matias Tellez har gitt låtene elegante innpakninger, og albumet er helstøpt samtidig som hver låt har fått leve ut sitt eget potensial. Please er kort og godt en samling refrengsterke poplåter med såre undertekster, framført av en revitalisert artist som stadig fornyer seg.
Fellesnevneren for låtene på albumet er forankret i tekstene - som uten unntak omhandler det brede følelsesregisteret framkalt av et samlivsbrudd. Her får vi hele spekteret, både det frenetisk oppstemte (i for eksempel "Legends") og det nostalgisk melankolske ("Lucky Guy").
Produsentene Kato Ådland og Matias Tellez har gitt låtene elegante innpakninger, og albumet er helstøpt samtidig som hver låt har fått leve ut sitt eget potensial. Please er kort og godt en samling refrengsterke poplåter med såre undertekster, framført av en revitalisert artist som stadig fornyer seg.
Min kommentar:
Det har vært skrevet adskillige
spaltemeter om Sondre Lerches såkalte «lykkelige» skilsmisse. Da
jeg så leste at Hr Lerche hadde gitt ut en «skilsmisseplate», var jeg spent på hva resultatet ville bli.
Det har gått noen år siden Sondre ble
omtalt som geni og vidunderbarn. Jeg har i perioder hatt problemer
med å forstå musikken hans. Det kan være fordi han av og til har
beveget seg mot jazz-universet, og dit tør ikke jeg helt å bli med
på reisen.
Men med denne siste plata, så trives
jeg sammen med Sondre. Jeg har hørt gjennom albumet flere ganger,
uten å klare helt å sette fingern på hvorfor jeg liker dette
albumet bedre enn de foregående. Og jeg tror faktisk at det er så
enkelt som at jeg faktisk har utbytte av min musikkinteresse. Jeg
prøver stadig å bevege meg litt bort fra de musikksjangerene jeg
liker, for, om mulig, få nye opplevelser. I dag kjøper jeg faktisk
en og annen jazzplate, noe var utenkelig for noen få pr siden.
Men jeg tror også at denne skiva er
litt «snillere» mot meg enn de foregående. Jeg ser at
musikkanmeldere omtaler dette som et popalbum. Jeg mener det er mye
mer variert enn som så, men dem om det.
Uansett om Sondre Lerche har en litt
annen sound på dette albumet, så låter det unektelig «Lerche».
Han har en varm, flott stemme som på rolige låter virker som balsam
og bodylotion.
Selv om dette er en skilsmisseplate
hvor vi særlig i tekstene får en påminnelse om at artisten har
vært gjennom et brudd, så er plata preget av en glad optimisme og
glede.
Men jeg håper inderlig at Sondre ikke
har sagt farvel til melankolien for alltid. Jeg vil ha en variert
Sondre Lerche, hvor han gir oss både fengende danselåter og
gitarspill a la Jørgen Ingemann.
Men jeg må bare si sånn helt på
tampen. Jeg kan ikke fordra falsettsang. Beklager!
Her finner du musikken på vinyl (import) og cd (import) .
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar