Fra cdon.no:
Stallen på Stornes gård
antennes, nærmere tretti hester brenner inne. I ukene som følger går også
meneskeliv tapt under flere voldsomme branner i nærheten. Alle stedene som
rammes er knyttet til brannstifterens bitre oppvekst. Samtidig treffer
attenåringen Karsten klassevenninnen Jasmeen i hemmelighet. Men de klarer ikke
å hindre at hennes norsk-pakistanske familie oppdager dem.
Lydbok fra nlb.no.14t 00min
Min kommentar:
Denne boka har blitt
markedsført som en psykologisk thiller.
Og etter å ha lest den så bekrefter jeg at denne må tilhøre denne
sjangeren. Thrillerfaktoren er helt
klart til stede, men den psykologiske delen er den som virkelig fanger
meg.
Jeg blir bergtatt fra første side.
Sjelden har jeg opplevd en sånn nærhet til de forskjellige personene i
historien. Jeg følger dem tett og føler
med dem, - hver og en, uansett hva de foretar seg eller opplever.
Flere av hovedpersonene har
sitt å slite med, men det er særlig brannstifteren vi følger. Vi blir med han i hans forberedelse til hans
høyst personlige aksjoner. På den måten
lærer jeg litt og jeg forstår noe om hvordan han tenker og lever.
Jeg er temmelig sikker på at
dette er en korrekt beskrivelse av en
mann med en sykelig trang til hevn og brann. Torkil Damhaug er tross alt
psykiater, og da føler jeg meg trygg på at bokas brannstifter er en fyr som Damhaug har puttet full av sin erfaring og kunnskap.
Vi blir tatt med på en
tidsreise, fra syttitallet da de første enslige mannlige pakistanerne kom til
Norge og frem til nåtid hvor det slett ikke er så uvanlig at norske gutter
forelsker seg i pakistanske jenter og vice versa.
Men vi vet jo at det
fremdeles er sterke krefter som motarbeider slike relasjoner. Familiene er ikke
helt forberedt på at deres datter, i dette tilfelle, ser fram til en fremtid
med en norsk gutt.
Men selv om dette føles
sterkt og stort nok for de det gjelder så får vi som samfunn større
utfordringer. Det finnes krefter som er
villig til å forsvare de vestlige verdier mot islamsk kultur med alle
midler. Denne historien lar oss være
«flue på veggen» i disse miljøene. Vi
får førstehåndskjennskap til deres tanker og planer.
Og om ikke dette var nok så
får vi kjennskap til de ulike maktposisjoner i
ulike miljøer og sammenhenger.
Og det hele er så drivende
godt fortalt at jeg som leser føler meg som en del av historien, uansett
hvilken vei den tar, i hvilken tid vi befinner oss og hvem jeg omgir meg med.
Ja, jeg føler nesten at jeg er med karakterene og driver historien videre.
Den følelsen oppstår kun når
man leser en god bok.
Boka «Ildmannen» anbefales selfølgelig.
Her er mine blogginnlegg om
andre bøker av Torkil Damhaug:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar