kjerringrock: MELODI GRAND PRIX 2018. NORSK FINALE

Da er det årets norske MGP finale unnagjort, og vinneren ble …. Aleksander Rybak.

Det er bare å gratulere!

Og om kveldens deltakelse av utenlandske stemmegivere er representativt for det vi vil oppleve i Lisboa i mai, - ja, da ser det absolutt lovende ut for Norge. For vår felespiller er faktisk så populær i landene østover at han faktisk kan sørge for at Norge og Nrk må arrangere neste års finale.

Det er rart hvor annerledes en låt kan være på et youtubeklipp enn på Spectrums scene. Den låta jeg ble mest skuffet over var faktisk Ida Maria. Det var et eller annen som ikke stemte. Jeg skylder litt på det tekniske. Eller kanskje Ida Maria ikke passer til dette formatet.

Ellers kom mine favoritter temmelig høyt. De fire artistene som sto igjen var ingen overraskelse. Og når Rebecca da står igjen mot Rybak i gullfinalen. Ja, da blir det litt rått parti. Men «Fy Flate» som den jenta kan synge. Som jeg nevnte i innlegget rett etter at videoene ble lagt ut. Rebecca minner om Celine Dion. Jeg håper inderlig av noen tar vare på denne jenta. Hun kan nå langt.

Og så Rybak da, - hva skal jeg si. Han er så musikalsk at det er nesten nifst. I tillegg er han så jordnær, ujålete og trivelig av jeg kunne gjerne adoptert han. Og i kveld imponerte han virkelig med sitt sceneshow.

Det er bare en ting å si: Lykke til i Lisboa, Aleksander.

Innlegg fra januar, da årets deltakere ble presenttert.
Da har det gått et år igjen, og vi er klar for TV-programmet som publikum elsker å hate. Jeg er musikkinteressert, og tør faktisk å innrømme at jeg har fulgt med på Melodi Grand Prix siden tidlig på sekstitallet. Interessen dalte nok litt utover på nittitallet når det gjelder den internasjonale finalen. Men jeg har alltid fulgt den norske utvelgelsen og finalen med stor interesse. Og jeg gleder meg over at kvaliteten på showet og låtene har blitt bedre og bedre de siste årene.

For tredje år på rad er det satt rekord i antall innsendte bidrag. I år stoppet telleren på snaut 1200 låter da fristen gikk ut.

Årets norske finale er den 56. i rekken. Finalen arrangeres i Oslo Spektrum lørdag 10.mars 2018. Også i år kåres vinneren av seere/publikum, samt en internasjonal jurygruppe.

Her er en presentasjon av årets artister og melodier:

Alejandro Fuentes: «Tengo Otra»

Bortsett fra Guri Schanckes vinnermelodi «Ven A Bailar Conmigo» fra 2007 har det ikke vært mye spansk i norske MGP finaler. Er det spansken som skal gjøre susen i år? Tja, jeg vet ikke., Idol-Alejandro synger jo bra, men han virker litt sjenert så jeg er spent på sceneopptreden hans. Om denne låta skal sanke poeng så kreves det virkelig at den spanske sangeren byr på seg selv. Det holder ikke med et dusin dansere på scenen, Alejandro må danse selv. Jeg ser at en del nettsteder allerede har utropt denne låten til årets taper. Jeg syns låten er fin jeg , men den er krevende. Her i Norge kan den samle litt poeng fra Iglesias-fansen, og fra Alejandrs egne fans da, om de ikke har glemt han. Uansett hvordan det går så håper jeg på et comeback av dyktige Fuentes.

Aleksander Walmann: «Talk to the Hand»

Aleksander har vi blitt godt kjent med i året som har gått. Han representerte Norge i Eurovisjonsfinalen 2017, og kom hjem med en hederlig tiendeplass. Senere har vi fulgt han i Nrks Stjernekamp hvor han imponerte mange.

Dette er en morsom uptempo låt med morsomme anslag på bassen.

Jeg spår at denne kommer høyt. En av mine favoritter.

Alexander Rybak: «That's How You Write A Song»

Aleksander Rydak behøver vel ingen nærmere presentasjon. Om artisten er stor i Norge, så er han Megastor i Russland og andre land mot øst.

Det er nå faktisk hele 9 år siden Aleksander vant den inter-nasjonale finalen med den høyeste poengsum som noen gang er oppnådd i Eurovision sammenheng. Låten er morsom, og om den bare kommer seg videre fra den norske finalen, så kan den nå langt. Men jeg er litt usikker på hvordan det norske publikum vil reagere på denne. Det er en litt sånn enten – eller melodi.

Jeg for min del likte den slett ikke første gang jeg hørte den, men etter å ha spilt den sånn 8 – 10 ganger, så digger jeg den. Jeg tror også jeg har fattet hva den ekstremt musikalske Rybak vil si med låta.

Charla K: «Stop the Music»

Charla K heter egentlig Charlotte Kjær og kommer fra Tønsberg. Vi TV-slaver har sett jenta før, da som medlem i gruppa Shackles som deltok i X-faktor i 2009. Charla har deltatt i MGP tidligere.

I dag bor Charla K i Stockholm hvor hun bl.a. samarbeider med Per Gessle som vi kjenner godt fra band som Gyllene Tider og Roxette. Ettersom Gessle har bidratt på denne låten, så hadde jeg skyhøye forventninger. Og låten begynner lovende, men den kommer liksom aldri i gang. Det første verset fram til ca ett minutt er så fint, men jeg mister litt interessen ved refrenget. Jeg synes faktisk den blir litt kjedelig. Men en ting er positivt; - Melodien setter seg lett, og låten vokser litt på hver gjennomspilling.

Ida Maria: «Scandilove»

Da jeg hørte at Ida Maria skulle delta i årets MGP, utropte jeg henne til vinner lenge før jeg hørte låta. Men du verden så overraska jeg ble da jeg hørte «Scandilove» første gang. Den starter veldig sukkersøkk til Ida Maria å være, men heldigvis får vi noen ruftsete partier etter hvert. Og etter noen gjennomhøringer så sitter låta. Jeg liker den bare bedre og bedre. Og uansett hvordan det går i MGP så vil dette bli en låt vi får høre mye framover. Ser for meg at Ida Maria serverer en adskillig råere versjon på Rootsen i sommer.

Mye mulig at denne er vinneren. Uansett, - Dette kan komme til å bli en flott partylåt.

NICOLINE: «Light Me Up»

Nicoline kjenner vi fra The Voice og Stjernekamp hvor hun kom helt til finalen i begge programmer. Denne dama har faktisk deltatt i den intenasjonale finalen i Eurovision to ganger allerede. Som kordame for Margaret Berger I 2013 og for Agnete Johnsen i 2016.

Jeg er litt usikker på denne låten. Har hørt den flere ganger nå, men får ikke helt tak i den. Den er periodevis litt masete. Men Nicoline synger bra som alltid. Ofte kommer denne type låter høyt.

Rebecca: «Who We Are»

Oslo jenta Rebecca Thorsen var et fullstendig ubeskrevet blad for meg. Men jeg ser jo at dette er ei jente med rutine til tross for sin unge alder. Hun er vinner av P3 Urørt U16, har vært oppvarmingsartist for ikke ukjente Isac Elliot og Donkeyboy. Videre har hun opptrådt på store arrangementer som f.eks. VM i skiskyting i Oslo.

Hvor den tidligere vinneren av norsk MGP har hørt denne jenta vet jeg ikke, men det er Kjetil Mørland som har gitt henne denne melodien. En sterk balladelignende sak hvor Rebeccas stemme kommer til sin rett. I perioder ligner hun voldsomt på Celine Dion, uten at jeg skal bruke det mot henne. Jeg er ganske spent på hvordan denne låten vil hevde seg i konkurransen.

Stella og Alexandra: «You Got Me»

Ååå, så hyggelig å se og høre Stella Mwangi igjen. Jeg har likt den jenta helt siden "Haba Haba".

Åleksandra kjenner jeg ikke noe til, bortsett fra at jeg har lest et sted at hun har samarbeidet med Alan Walker. Men jeg hører jo fort at dama kan å synge. Stemmen hennes minner meg faktisk litt om første gang jeg hørte selveste Silya Nymoen i Flåklypamelodien fra tidlig på nittitallet.

Stella rapper som bare hun kan, og sammen så skaper disse to jentene en magi, som jeg inderlig håper vil komme fram på scenen.

Dette er en melodi som virkelig vokser ved hver eneste gjennomspilling

Tom Hugo: «I Like, I Like, I Like»

Tom Hugo Hermansen fra Kristiansand er et ukjent navn for meg. Men jeg ser jo at han ikke er noen nybegynner i faget. Denne karen har oppnådd en viss suksess både her hjemme og i land som Tyskland og Japan.

Jeg må vel være så ærlig å si at dette ikke er min favoritt. Men det behøver ikke å være et dårlig tegn. I fjor så var jeg slettes ikke så begeistret for vinnermelodien, så ut fra min musikksmak så kan det faktisk gå veien for Tom Hugo.

Men si meg en ting; Er ikke denne temmelig lik Justin Tim-berlakes «Can’t stop the music»? Jeg bare spør?

Vidar Villa: «Moren din»

Dette er låta som har fått absolutt mest omtale før den norske finalen. Og det er IKKE bare fordi det er eneste låta med norsk tekst.

Temaet i låten er populært for tiden. Den lages filmer og TV-serier, og skrives bøker om unge gutters forelskelse i voksne damer. Og hvem er vel bedre til å spille den voksne dama enn Mia Gundersen. En frekk og fornøyelig video til en låt med et temmelig aktuelt tema. Dette er jo en gladlåt. Jeg lurer på om de har en engelsk tekst på lager i tilfelle dette er låten som skal representere Norge i Eurovi-sjonsfinalen.

Hvem vet, - dette kan jo gå veien. Denne type låter slår jo an her hjemme. Og midt oppi all galskapen så oppdager jeg at gutten kan jo virkelig å synge,

P.S. For mange jenter kan det være hyggelig med et gjensyn med Jonas fra Idol