Fra Dagsavisen:
Don Martin er ute med sitt første soloalbum på norsk. Og det var
vel på tide, egentlig, etter en lang karriere på egen hånd og med
Gatas Parlament. Rap på norsk har aldri vært mer populært og selv
radio er på ballen nå, mens Don Martin er gjest hos Anne Lindmo på
NRK1 i beste sendetid.Fint er det da at han har noe å fare med. «Så, speil, speil på veggen der. Hei du speil, kan du fortelle meg nå hvem det er, som er den norskeste av alle her, fra fjordene til innlandet. Selv kongen i landet her han er innvandrer». «Fuckings Frp kan kysse meg i framskrittet». (Begge i «Pust Rolig») viser en Don Martin som fortsatt er sint og har et tydelig politisk ståsted, noe som ikke er så veldig utbredt i norsk hip hop. I hvert fall ikke i den du finner på radio og hitlister.
Albumet er produsert av Tommy Tee og
han beviser her igjen at han tilhører eliten av norske produsenter
med både smarte og fine produksjoner. De fleste har vel hørt
«Nilsen» nå?
Min kommentar:
Det er noe befriende i å lytte til et
helt album hvor en sint, ung mann får boltre seg fritt.
Don Martin
sparker til høyre og slår til venstre mens han spytter rett fram.
Og han er i sin fulle rett..... Om vi skal tro hans egne argumenter.
Han gjør alt for å underbygge sine argumenter. Vi blir tatt med
til byen, på T-banen, til Romsås. Lukta av nylagt asfalt og kebab
svir i nesa. Og her sitter jeg, - halvgamle kjerringa, - og lengter
tilbake til Oslo, verdens minste storby. Dette skulle vitne om at
gutten ikke bare uttrykker sinne, men også en uforbeholden
kjærlighet til byen sin.
Det er umulig å ikke like «Nilsen».
Den setter seg fast i hjernestammen – og blir der. La gå at det
er noen lettvindte rim her og der, ogkanskje ikke verdens beste rapp.
Men det gjøres på norsk, og det gjøres med hjertet.
Jeg liker – liker – liker -liker
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar