KNUT FALDBAKKEN – GRENSEN

Forlagets omtale:
En ung kvinne blir funnet død i veikanten på en øde skogstrekning. Er det en trafikkulykke eller et kamuflert drap? Overbetjent Jonfinn Valmann ved Hamar politikammer blir involvert i hendelser som fører ham til grensetraktene rundt Kongsvinger, der grensekriminaliteten alltid har florert. Nå er den er i ferd med å anta nye – og skremmende – former. Terningkast 5. «Besettende bra fra Faldbakken.» Anne B. Ragde, VG «I sin tredje kriminalroman har Knut Faldbakken gjort det igjen: Han har skrevet utmerket.» Terje Stemland, Aftenposten«… anslaget er bra og avslutningen er enda bedre.» Kurt Hanssen, Dagbladet «Grensen er en god krim, og Faldbakkens styrke er, foruten å skrive godt, at han er i stand til å skape troverdige romanfigurer …»Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen«Faldbakkens tredje kriminalroman er så desidert hans beste … En glimrende kriminalforfatter!»Knut Holt, Fædrelandsvennen

Min kommentar:

Jeg har lest flere bøker hvor vi følger politimannen Jonfinn Valmann i hans daglige arbeide.Det som er litt befriende med Valmann er at han er ikke særlig spennende. Ja, han lever nesten kjedelig.  Heldigvis får vi ta del i hans forhold til kjæresten slik at vi er trygg på at han har det bra, for uten henne tror jeg at ensomheten ville plaget både Jonfinn Valmann og meg som leser.  Det noe kjedelige privatlivet står i stor kontrast til all den spenningen han opplever på jobb.  Jeg liker at handlingen er trukket ut fra Oslo. I denne boka er handlingen lagt til de dype skoger i grensetraktene ved Kongsvinger.  Dette er et område jeg kjenner ganske godt.  Gubben har jakta på Finnskogen i mange år.  Jeg følt har alltid følt at dette området er litt uhyggelig. Jeg er oppvokst ved kysten, hvor vi snudde ryggen til terrenget og vendte blikket utover fjorden.  Vi hadde mao utsikt.  Jeg får litt panikkfølelse når skogen blir for tett.  Og i denne boka blir alle mine mistanker og fordommer bekreftet.  Her foregår det mye skummelt.  Her er det smugling i stor stil, av dop, sprit, biler …og jenter.  Jeg er vel ikke så glad i at forfatteren går i det jeg kaller «amerikaner fella».  Jeg tenker da på hva jeg har sett i utallige amerikanske filmer hvor vi har blitt presentert for avsidesliggende småsteder hvor innbyggerne er mer eller mindre gale. Familien er dysfunksjonelle og nesten alt av næringsvirksomhet er i mer eller mindre i gråsonen.

Heldigvis er ikke dette miljøet dratt for langt i denne boka. Storyen er troverdig, og spenningen bygger seg opp, og på slutten er den svært intens.

Bare å glede seg til neste bok .