1978, Polydor – 2382 085
|
Ruphus
var et av mine absolutte favorittband på syttitallet. Jeg ble så imponert av å høre deres
musikk. Men for meg var det særlig
vokalisten Gudny Aspaas, jenta med den store stemmen, som imponerte meg. Enkelte sammenlignet Gudny med Annisette fra
den danske guppa Savage Rose. Jeg syntes Gudny lignet aller mest på seg
selv. Hun var rett og slett unik. Jeg hadde aldri hørt noe lignende.
Jeg var
vel derfor ganske skeptisk da jeg i 1978
kjøpte dette albumet. Jeg visste jo at
Gudny haddde sluttet i Ruphus, og at bandet etter en liten stund uten kvinnelig vokalist
nå hade fått tak i ei jente ved navn Sylvi Lillegaard. Men jeg var en nysgjerrig sjel og kjøpte
LP’en på Steen og Strøm i Oslo. Jeg
gikk nemlig Samvirkeskolen i 1978, så dette var mitt aller første møte med storbyen. Ikke visste jeg da at jeg skulle bli få
postadresse Oslo 7 i mer enn 30 år framover.
Denne
LP’en er litt annerledes enn tidligere album med Ruphus. Her er det flere
elementer av jazz, og musikken var blitt litt mykere i kantene.
Sylvi synger
slett ikke dårlig, men hun mangler litt av Gudnys råskap. Og ettersom musikken har blitt mindre rocka,
så blir også vokalisten mere anonym. Men
om man ikke sammenligner med tidligere album, musikere og vokalister, så er
dette et album som så absolutt holder mål.
Omtrent
på samme tid kjøpte jeg et album med
Steely Dan. Jeg var nok litt inne
i en «jazzrock» periode i 1978. Det er
jo ofte slik. Man påvirkes musikalsk av
de personer man omgås med til enhver tid.
Kanskje det var i 1978 at jeg prøvde å ble voksen, og dermed søkte litt
roligere musikk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar