 |
2016. Silsand Sild
og Cd. STAMP011LP
|
Fra senjahopen.no:
Ny skive fra Senjahopen!
Og FOR
ei skive! -Det er jo ikke uvanlig at band som både gir ut plater og spiller
live blir flinkere til både å spille og gi ut plate, men flinkere musikk pleier
jo som oftest å samtidig være glattere og (ofte) kjedeligere musikk. Men sånn
er det ikke når det kommer til Senjahopen. De har nemlig gått i stikk motsatt
retning.
Min kommentar:
Jeg må si som Senjahopen:
«For ei skive». Jeg har vært fan
av dette bandet lenge og har selvfølgelig alle skivene deres. Men denne likte jeg ekstra godt.
Synes virkelig at tekstene har fått et løft denne gangen.
Mulig at jeg har en tendens til å overtolke innimellom. Men jeg har en tanke om at nesten hver eneste tekstlinje har et par tre betydninger, - minst.
Se f.eks. linja:
Det blir litt mindre tomt med meire fyll
Og selvfølgelig må vi få en hyllest til den Nordnorske
sommern. «Han ekje så lang, men han e
brei». Den linja sier oss mye. Tenk på
alt vi planlegger å gjøre til sommern.
Jeg har også sansen fo linja «Her oppe går sola turnus, fire måna på og
åtte måna av». Alle vet hva det betyr.
Gutta forteller oss videre at livet er travelt. Vi må lære oss å navigere så godt vi kan
hver enkelt. Men samtidig så har vi
lett for å leve hardt og intenst, - og travelt.
Vi får tidsnok slappe av og roe ned.
Jeg kom i den forbindelse til å tenke på en eldre mann fra hjembygda
mi. Han ble spurt om han ikke sov
middagshvil. «Å nei», svarte han «det
gjør jeg ikke. Det blir lenge nok å sove
når eg e dau» kunne han fortelle oss.
De ordene gir meg en overgang til låta «1985» Kanskje vi skulle gitt våre foreldre og
besteforeldre det de mest av alt ønsker seg fra oss, - nemlig litt tid. Jeg måtte stoppe litt opp å tenke etter det
sporet.
Også det siste sporet på A-sida, eller Himmelsida, som
bandet sier, gir oss noen ord til ettertanke.
Vi lever hektisk noen og enhver.
Vi har vel alle opplevd hvor ofte det er mandag. Og når den kommer så
haster vi avgårde og gleder oss til fredag og Gullrekka. Enda bra at vi har den
forventningen. Men så kommer helga, og
den går så altfor fort, og plutselig er det fredag igjen. Og vi har ikke en
gang tatt oss tid til å fortelle partneren hvor høyt vi elsker han /
henne.
B-sida, eller Havsida fortsetter med samme fine musikken og
tekster med skråblikk.
Her får vi hverdagsbetrektninger på løpende bånd om
forskjellige temaer . Vi kommer
selvfølgelig ikke utenom sjausi og lengsel, og kanskje erkjennelsen av at
gresset er ikke så mye grønnere på andre sida av gjerdet.
Et koselig hverdagsbilde er betraktningen av katta som
jakter på sjura. Jeg ser for meg hvor
intens og elegant denne jakten er. Men
hvem blir lurt til slutt? I denne sangen
er det forøvring enten en forsnakkelse eller en trykkfeil, uten at jeg vet om
det har noen betydning. Vil tro at både
katta og sjura blir like forferdet om jeg banker på ruta. Enten advarer jeg sjura eller så skremmer jeg
katta. Resultatet blir det samme. Jakta avbrytes.
Det er en viss spenning i å betrakte kattens jakt. Selv om visa nok egentlig handler om noe helt
annet. Paralleller kan alltid trekkes.
Vi som bor her oppe i nord har mer enn en gang opplevd
spenningen med å sjekke forholdene «dagen derpå». Jeg tenker da ikke på en tidlig søndags morgen etter en fest, men på de tilfeller hvor uværet har
herja. Det gjelder å få en oversikt og
kanskje begrense skadene.
I albumets siste sang blir vi tatt med til barndommen. Tenk
den f.eks. den kameratgjengen du tilhørte eller klassen du gikk i. I slike tilfeller er det morsomt å treffest
etter en del tiår, og se hva de enkelte har blitt til. Jeg kan love deg at her er det
variasjoner. Ikke alle har vært like
heldige. Noen har sporet av, enkelte har
fulgt i andres spor, mens noen virkelig har satt spor etter seg. Men en ting har man felles – nemlg
barndommens paradis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar