torsdag 7. februar 2019

FRA PLATEHYLLA: MOSTLY ROBINSON – ROLL DOWN THE HIGHWAY



1988.  Flage Records ‎– FR-001


Prosjekt  «vinyl til frokost»



Mostly Robinson er en pop/country-duo fra Bergen med Øyvind Haugland og Geir Johannessen.
Dette er egentlig litt flaut, men jeg trodde i mange år at Mostely Robinson var navnet på han høye mørke karen i duoen. Jeg husker Mostly Robinson best fra Lollipop-programmene på TV, og det var jo mest han høye, mørke jeg la merke til.

Denne Lp’en plukka jeg fra en 10-krones kasse på et fortau utenfor en platebutikk i Oslo sånn ca 1990.  På den tiden var det cd’er alle ville ha.  Vi ble jo fortalt at en cd-plate ville vare evig.  Vi som hadde levd med de sårbare vinylplatene som hadde sine sår og merker etter en og annen fest på sytti- og åttitallet, så frem til disse nye platene.  Og så tok de mye mindre plass enn LP-platene.  Dette var framtiden, - trodde vi.

Dette albumet var duoens debutalbum og vant Spelemannsprisen  for klassen roots/country i 1989.

Disse to gutta begynte å spille sammen i 1965, og har vært et viktig bidrag til Bergen rike musikkliv.  I tillegg til at de har spilt sammen, har de spilt i utallige andre band sammen eller hver for seg.

Men hvor kommer navnet Mostley Robinson fra?  Navnet oppsto da de begynte å spille sammen i denne duoen.  De ønsket å hedre sin store helt Ray Charles, Robinson som hans egentlige navn var..

Innspillingen av dette albumet kom i stand takket være
en musikkinteressert møbelhandler ved navn Rolf Flage. Flage ønsket å gi ut en plate med sin fetter Øyvind Haugland.  Og slik ble det. Nå var det vel en annen møbelselger som var i fokus i Norge i 1989  , men han som er i fokus musikalsk var ikke fra Jessheim. Han fra Jessheim produserte vel helst kassetter.    

Men budsjettet var stramt.  De gjorde unna jobben på seks dager i studio, og de aller fleste låtene ble gjort unna på første tagning.   Ryktene sier at den innleide bassisten, ikke ukjente Yngve Moe gjorde unna jobben på et par timer.  Da snakker vi effektivisering.

Bergensgutta var svært overrasket, ja, nærmest sjokkskadet da de oppdaget at de var nominert til Spelemannsprisen.  Men de var temmelig avslappet da de mente at vinnersjangsene var minimale.  De konkurrerte mot navn som Teddy Nelson og Cato Sanden.  Slett ingen smågutter. 

Gutta var derfor totalt uforberedt da de vant.  Noen takketale hadde de ikke forberedt.  Kanskje derfor de som satt i nærheten kunne høre møbelhandler Flage hviske (litt for høyt)  «Nevn meg, Husk å nevne meg»

De sjokkskadete vinnerne hadde kun en tanke i hodet, og i kor ropte de «Konjaaaaakkk».

Men pinlig ble det først da en Nrk-programleder stilte spørsmålet om dette egentlig var countrymusikk. Svaret fra Geir huskes enda av mange «Vi kaller det Mostly-musikk».

Nrks sending fra show finner du her . Utdelingen til Mostley Robinson starter på ca 13 minutter ut i sendingen.   Men det er ingen spor av ovenstående fortelling i sendingen.  Kanskje det er en vandrehistorie.  Kanskje Nrk har klippet vekk scener. Kanskje det ikke skjedde da kamera var til stede. Men om det ikke er sant, så er det sabla godt ljugi.  Så det så!

Når jeg i dag hørte denne plata så forstår jeg hva Mostly-musikk er.  For det første vil jeg påstå at gutta var litt forut for sin tid.  I dag innholder countrysjangeren så mye mer enn den gjorde i 1988.  Musikken vi får på dette albumet er variert.  Vi får country, gospel, roots og litt blues. Med andre ord:  Tidløs musikk.

Kilder:  Wikipedia, Rockipedia, Bergensavisen, Bård Ose:  100 Rockeplater fra Bergen.






3 kommentarer:

  1. Han høye mørke xD Øyvind Haugland. Faren t en kompis

    SvarSlett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  3. Faren t en kmpis gjlder ike da so da e du m sjek a kom pi sta s yes

    SvarSlett