 |
2018. Lydheim – LH001
|
Fra bigdipper.no:
Jon Olav var «årets urørt» 2018, før P3 ulogisk nok fant ut
at de måtte kåre en «årets» til, fordi P3Gull. Nok om det. Jon Olav – må ikke
forveksles med navnebror Nilsen – lager engasjert og organisk popmusikk med
politisk brodd. Han har vært over alt på festivalscener og radio det siste året
og slapp debutalbumet Ung Poesi i september. Nå er den endelig på LP.
Min kommentar:
Jon Olav kommer fra Ørsta. Dette er en ung mann som går litt mot stømmen. Han har nemlig valgt å ikke promotere sitt album på
sosiale medier. Kanskje jeg gjør noe
fryktelig galt nå, da jeg forteller mine lesere hva jeg synes om dette
albumet. Ja, jeg kommer kanskje til å gå
så langt som å anbefale albumet. Og jeg
kommer helt sikkert til å legge ut en link på Facebook.
Og det er nettopp vår bruk av Facebook unge Jon Olav ber oss
tenke over, blant annet.
Fordi dette er en artist som har sine meningers mot. Han er tydelig i sitt budskap. Når så budskapet tonesettes med friske popmelodier,
og framføres med en god stemme. Ja, da
kjøper i hvert fall jeg både budskapet og plata.
Jeg har nå, for lengst, kommet i den alderen hvor jeg nesten
blir litt stolt når unge artister virkelig har noe på hjertet, og særlig om de
er samfunnskritiske.
Så over til det viktigste:
Musikken og tekstene.
Jeg prøver etter beste evne å forstå hva artisten ønsker å si
i hver enkelt tekst, men jeg kan selvfølgelig ha misforstått fullstendig. Tolkningene er ene og alene mitt ansvar.
Da legger jeg skiva på platespilleren.
Talentfabrikk.
Det har vel aldri vært flere talentkonkurranser her i landet.
Her forleden satt jeg å så på «The Voice», og tenkte på hvor utrolig mange
flinke unge talenter som finnes i bittelille Norge. Etter nå vel 10 år med denne type konkurranser,
så dukker stadig flere talenter opp. La oss bare
håpe at de blir tatt vare på. Jeg tror
at denne teksten er en slags «Vær Varsom Plakat» til unge talenter som står i
fare for å bli utnyttet av de som ser mulighetene.
Idiot
Denne sangen handler om Carl Ivar. Det er jeg helt sikker på, fordi jeg har lest
et intervju med Jon Olav i en eller annen avis for en tid tilbake. Noen synes
teksten er slem, men er Carl I Hagen alltid så snill da? Jeg digger at Jon Olav
sier klart fra. Akkurat her minner han
meg litt om en ung Ole Paus. Det er lenge siden jeg har hørt en artist være så
direkte og tydelig.
Ingen Andre
Dette er en nydelig sang om gryende forelskelse. For oss som har levd en stund så blir vi tatt
med tilbake til den første tida vi hadde med vår store kjærlighet. Da alt var nytt, og kanskje litt hemmelig og
småflaut. Vi så fram til alt vi skulle
oppleve samme. Jeg ble minnet på den
første sommeren min kjære ble med meg til hjembygda mi på ferie, og jeg viste
han rundt til alle mine «blåbærsteder».
Takk Jon Olav, for at du gav meg denne sangen, slik at jeg fikk en
påminnelse om fine minner.
Nok
Allerede da jeg hørte første linja av teksten på denne låta
noterte jeg «mye vil ha mer». Og jammen
er det ikke akkurat disse ordene Jon Olav avslutter med. Da har jeg i hvert fall ikke misforstått
denne teksten. Igjen et bevis på hvor
direkte han snakker til oss gjennom tekstene sine.
Kvite Bygningar
Husker du den saken fra Kristiansand hvor et helt kvartal ble
revet for å gi plass til Filadelfiamenighetens storstue? Men de trengte kapital, hele 25 millioner for
å være nøyaktig. Og da benyttet de det
virkemiddelet som lignende organisasjoner ofte gjør. De gikk til medlemmene i menigheten. Og det som folk reagerte mest på, var at de
oppfordret medlemmer og givere til å la opp lån, i størrelsesorden opp mot kr
250.000,-, for å få gitt sine bidrag.
Vi har hørt om lignende tilfeller både før og etter. Jeg er glad for at en artist som Jon Olav
sier fra mot denne type maktmisbruk.
Repetitivt System
Dette er den låten fra albumet som jeg har hørt flest ganger
på radio. Og allerede første gang jeg
hørte den, la jeg merke til teksten.
Her tar artisten et oppgjør med vår bruk av vår alle bestevenn,
- nemlig mobilen. Jeg tenkte faktisk på
det her om dagn da jeg satt på venterommet på det lokale legekontoret. Vi var totalt ti ventende pasienter der, og
åtte av oss satt og fiklet med mobilen.
De øvrige to var over åtti år, og de førte en hyggelig samtale til
tross for at det var tydelig at de aldri hadde møtt hverandre tidligere.
Noen hadde lagt frem en stor bunke med blader av forskjellig
slag. Disse forble urørte så lenge jeg
satt der, og det var lenge.
Det sies at det som blir mest klagd på ved hotellbesøk er
manglende eller dårlig Wifi-nett.
Vi lever altså en stor del av våre liv med nesa vendt mot en
liten skjerm, og mye deles med filter og retursjering.
Bli Her Og Sitt
Jon Olav har sagt at dette er en av de viktigste sangene han
har skrevet, for sin egen del.
Jeg mistenker at denne teksten handler om kommunikasjon. Ofte kan en liten misforståelse bli til et
gigantisk problem, særlig for to unge som prøver å finne ut av hverandres
kodespråk.
Som en halvgammel kjerring med et langt forhold bak seg, så
kan jeg bare berolige dere unge og si at ting ordner seg. Kommunikasjon krever både sender og mottaker,
og om alle lytter like mye som de prater, så vil man til slutt forstå hverandre.
Selv om Jon Olav har hatt andre og yngre tanker i sitt hode da
han skrev dette, så skal han ha honnør for å gi ut en så pass annerledes låt.
Hei Erna
Jeg skulle ønske at jeg var noenogtjue år igjen. Det er noe herlig forfriskende over
ungdommelig (over)mot. Man våget så mye
mer. Jeg tviler på at en veletablert
artist med noen tiår mer på baken ville våget å gi ut en låt med denne
teksten. Dette er brutalt ærlig og
sant. Det kan vel være enkelte som
reagerer på at henvendelsen går til Erna, men jeg vil tro at alle partier og
deres medlemmer, bortsett fra noen få medlemmer i et enkelt parti, kan forenes
om selve budskapet. Nemlig at vi må gjøre
mer enn det vi allerede gjør for miljøet.
Jon Olav bruker sterke ord, men det må til. Jeg heier på denne unge uredde artisten.
Gutt Med Raud Caps
I denne siste låten på albumet presenterer artisten seg på
følgende måte:
Men jeg er bare en gutt med rød caps
En rød caps med blekkulf på
En idealistisk idiot
Med håp om det umulige
Så kom bygdedyret litt fram på slutten her da. Du skal ikke tro at du er noe, og du må i
hvert fall ikke tro at noen vil ta hensyn til dine meninger. Vi er ofte flinke til til å tro på at ting
ikke er så viktig.
Men jeg tror at denne unge mannen med rød caps har noe viktig
på hjertet, og om han fortsetter å spre sitt budskap og sin musikk, så vi folk
lytte. Han skal visstnok være redd for å
bli oppfattet som forutsigbar. Da kan jeg
berolige denne unge artisten. Her har du
presentert ni sterke og varierte låter.
Du skriver like godt om emner som beriker samfnnsdebatten som de mer
nære, mellommenneskelige relasjoner. Jeg
har tro på deg.
Og så håper jeg at du har sendt en takk til musikklæreren
din.
Jeg gleder meg til fortsettelsen.
Som platesamler må jeg si noen ord om vinylutgaven til
slutt. Den er,som forventet, lite
påkostet. En svart vinylplate ligger i
et enkelt cover. På baksiden finner vi sportitler
og en oversikt over musikere og andre som har bidratt på skiva. Jeg savner tekster, gjerne på eget ark eller
inne i et utbrettscover. Men jeg er
fullstendig klar over at alt ekstra koster penger, så da må fornuften råde. - Sørlig for en sunnmøring. Og så finner vi jo tekstene på nettet, her
Du finner mye stoff, videoer og musikk av Jon Olav på
nettsiden hans.
Du kan kjøpe vinylutgaven hos min favorittbutikk på nettet, BigDipper.
Du kan høre albumet på Spotify
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar