- - - Dette var en mektig opplevelse.Musikken gikk fra det sarte, svake
med snille instrumenter, til rå styrke og trøkk, sinte fioliner og en bass som
virkelig viser vei. - - -
2019. Throne Of Bone
Recordings. TOB001
|
Tro det eller ei, men bloggen «kjerringrock» blir faktisk
lest av flere enn mine aller nærmeste familiemedlemmer. Besøkstallene øker
jevnt og trutt, og det er jeg svært fornøyd med.
Jeg blir ekstra glad når jeg blir kontaktet
av musikere eller folk som jobber i musikkbransjen. Noen har kommentarer til
innlegg, og andre vil at jeg skal skrive noen ord om ny musikk. Men
jeg er jo langt fra en profesjonell anmelder, så det kan jo hende at resultatet blir noen helt annet enn hva som forventes. Jeg er først og fremst en platesamler som
samler, norsk musikk med norske artister, utgitt på vinyl. Enkelte velger å
sende sin musikk til meg. I «bytte»
skriver jeg da et innlegg på bloggen om min tolkning og mening om albumet.
Jeg velger å ikke lese anmeldelser om nye utgivelser før jeg
skriver innleggene. Så alt jeg
skriver er mitt ansvar, og om jeg har tolket tekst og musikk annerledes enn hva
band og artister har forutsatt og hatt i sine hoder da de jobbet med utgivelsen, - ja, så er mine
ord basert på min høyst personlige
opplevelse.
Jeg fikk en hyggelig melding fra Monograf for noen uker siden
hvor de fortalte at de skulle gi ut et nytt album den 22.mars. Jeg hørte litt på vedlagte lydfil, og likte
umiddelbart det jeg hørte.
Etter noen dager lå vinylplata i postkassa. Og jeg ble
begeistret allerede da jeg fjernet emballasjen.
For oss samlere er jo coveret nesten like viktig som musikken. Denne utgivelsen er et dobbeltalbum. Vinylplatene ligger i et nydelig cover i matt
utførelse. For de av oss som liker å studere
tekstene, eller synge med, så følger det med et solid ark med tekster og
info.
Det som er litt spesielt er at for å spille dette albumet må
du endre hastigheten på platespilleren,
om du ikke nylig har spilt en gammel singelplate da. Fordi disse to vinylplatene fra Monograf
spilles på hastigheten 45RPM.
Årsaken
til at bandet har valgt denne hastigheten er at man får utnyttet kvaliteten på
vinylformatet bedre. Man får høyere volum og mindre tap av diskant. Dette har jeg fra sikre kilder, ettersom jeg
rett og slett spurte Erik fra bandet om dette, da jeg hadde en mistanke om at denne
hastigheten var valgt av en grunn. Jeg
kan ikke så mye om slike tekniske finesser, men jeg hører jo at resultatet er
bra. Lyden er fantastisk. Og tro meg, - jeg har benyttet max volum!
Så var det musikken.
Jeg blir jo alltid begeistret om jeg hører folkemusikk blandet med andre
musikkformer, og da aller helst rock.
Denne sjangeren har jeg digga siden jeg hørte bandet «Folque» på
syttitallet. Det er etter hvert mange
som prøver seg på denne sjangeren, og det er gledelig. Men for at jeg skal like musikken så må det
låte bra. Ja, helst mer enn bare bra. Og heldigvis kunne jeg nesten umiddelbart gi
dette bandet karakteren Meget Bra +++.
Etter å ha lest bandets presseskriv som sier «Monograf kombinerer på unikt vis
post-rock med den mørkere delen av norsk folkemusikk, …..»
så følte jeg en viss
frykt for å det mørke skulle dominere, og gjøre min opplevelse av musikken til
en utfordring.
Ja, jeg ble nesten litt skremt. Jeg har jo tidligere kommet med min betroelse
når det gjelder min opplevelse av deler innen jazzsjangeren. Om musikken blir for mørk og uforutsigbar, -
ja, da kan jeg ha en utfordring. Jeg klarer rett og slett ikke å lytte, om jeg
ikke har en viss anelse om hvilken retning musikken tar meg med.
Så det var med litt blandede følelser jeg la den første plata
på spilleren. Jeg hadde jo hørt noen få
smakebiter, men nå skulle jeg ta et dypdykk ned i musikken til Monograf.
TRACKLIST:
A.01 Grails
A.02 Nadir
B.03 The Golden Calf
B.04 Intermission
C.05 Horde
D.06 Ned i vester (LP only)
Jeg setter på spor 1 på side 1, og
lener meg godt tilbake i godstolen.
Volumknappen skrus opp noen hakk, og så er jeg klar. Selv om jeg allerede har hørt gjennom albumet
ca 20 ganger, har jeg hittill ikke gitt musikken og teksten full oppmerksomhet. Men nå skal jeg virkelig lytte, og
forhåpentligvis føle hva denne musikken kan gi meg.
Grails
Den første låten har tittelen «Grails». Det er ikke bare en låt vi får servert her,
men heller et musikkstykke på nesten 10 minutter. Det starter litt forsiktig, men bygger seg
gradvis opp. Vi får heller ikke så mye
tekst, kun 4 linjer. Men vi får en ganske tydelig budskap om hvor dette bærer.
“Render
therefore unto Caesar
The
things which are Caesar’s
And
unto God the things that are God’s
For
our faithless sighs
Lead
our eyes high”
Nadir
Spor nr 2, og det siste, på den
første plata er tittellåta på dette albumet.
Ifølge bandets presseskriv så betyr «Nadir» bunnpunkt. Dette er en nydelig låt, og om jeg
har tolket teksten korrekt så er dette et budskap om håp. Det sier seg jo nesten selv. Om vi først erkjenner at vi er eller har vært
på et bunnpunkt, så får vi inderlig håpe at fremtiden ser lysere ut.
Så snur jeg plata, og får meg en
overraskelse, da det strømmer skummel lyd ut fra høytalerne. Hva skjer???
Har jeg skadet stiften? Men heldigvis. Det er bare Monograf som gir meg et
«ekstranummer».
The Golden Calf
Ja, her får vi sannheten rett i
fleisen. Historien om gullkalven er
kanskje den jeg husker aller best fra bibelhistorietimen i barneskolen da vi fikk i oppgave å tegne «Folkets dans
rundt gullkalven». Jeg var slett ikke
flink til å tegne, og strevde voldsomt med å tegne den gule kalven som skulle
være motivets midtpunkt. Etter utallige
forsøk satt jeg igjen med mange krøllete tegneark og et stadig mindre gult fargekritt
som resultat. Da ga jeg opp. En
alternativ oppgave ble da å lære stykket om gullkalven utenat, for så å gjengi
hele fortellingen foran klassen neste dag.
Selv om dette er en metode som ikke benyttes av lærere i dag, så tror
jeg ikke at jeg tok skade av utenat-leksa.
Vår strenge, men rettferdige «frøken» forklarte oss at vi burde ikke la
oss begeistre av gull og glitter, og alt som ser fint og dyrt ut. Det var andre ting, som nødvendigvis ikke
kostet så mange kroner som gjorde oss lykkelig, sa «frøken». Jeg blir faktisk litt rørt av det gode minnet
om en fantastisk lærer som denne låta gav meg.
Intermission
Tenk at også denne , den korteste låta
på albumet skulle gi meg et visdomsord.
«Det aller vakreste, nemlig naturen,
er helt gratis. Og vårt eierskap er like
stort, uansett yrke eller hvor du besfinner deg på den sosiale rangstigen»
Tenk det!
Horde
Så har jeg satt på plate nr 2. På denne skiva er det kun et eneste spor på
hver side. Men «Horde» er på vel 15
minutter, så vi får valuta for pengene.
Vi får igjen servert musikk det er umulig å forholde seg likegyldig
til. Gitaren starter litt
forsiktig. Etter hvert så kommer en noe
mer aggressiv fiolin på banen. Når så
teksten etter hver igjen sier oss noen sannhetsord, - ja, - da må jeg virkelig
lytte. Og som ikke det var nok med
bandets egne tekster, så har de her spedd på med utdrag fra en tale av selveste
William Booth, Frelsesarmeens far. Utdraget er også trykket på coveret, slik at
vi kan følge med. En skulle nesten ikke
tro at dette er et utdrag fra en tale fra 1910. Det er skremmende å tenke på
man kunne benyttet noenlunde samme manus til en tale i 2019. Og jeg som trodde at bunnpunktet (Nadir) var
nå. Kanskje det hele startet i 1910?
Uansett, - la oss håpe at veien mot en lysere fremtid allerede har
startet.
Ned I Vester
Da er skiva snudd, og jeg har kommet til siste
spor. Etter å nå ha hørt gjennom albumet
grundig og prøvd etter beste evne å forstå hvor bandet vil med musikken og
tekstene, så er jeg faktisk ikke så overraska over at det hele avsluttes med en
salme. Vår salmeskatt og vår folkemusikk
har mye til felles. Heldigvis følger kirken med i tiden, og har etter hvert åpnet opp for
musikalske arrangementer. Dette gjør at de vanntette skott som tidligere fantes
mellom musikksjangere til en stor grad er fjernet. For publikum er ofte opplevelsene i kirker spesielle. Det er ofte svært god lyd og kirkerommet gir
en flott ramme. Særlig om vi skal sammenligne
med en sliten gym-sal.
Denne salmen, skrevet av Anders Hovden i 1910 (!), inneholder
verselinjer som passer godt som en avslutning.
Det være seg et album, en dag, - eller noe mye større, som selve livet.......
Etter at albumet var slutt, har jeg nå sittet her i stillhet
en stund. Dette var en mektig
opplevelse. Jeg liker tekst med budskap,
og det fikk jeg så absolutt her. Musikken gikk fra det sarte, svake med snille instrumenter,
til rå styrke og trøkk, sinte fioliner og en bass som virkelig viser vei.
Det låter så bra, og instrumentene er så definerte og
tydelige. Dette var virkelig en flott opplevelse.
Jeg vet at bandet har jobba lenge med musikken til dette
albumet. Jeg håper inderlig at det ikke tar like lang tid før det neste albumet
kommer. Jeg gleder meg allerede.
Albumet «Nadir» slippes
22.mars 2019.
Så løp og kjøp folkens.
Dette er et utgivelse du MÅ ha i samlingen din.
Du kan kjøpe albumet på Bigdipper.
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar