SPLITTER NY VINYL I POSTKASSA: VIKTOR WILHELMSEN – KNIP IGJEN ØYAN

2019. Drabant Music.  DM101LP

Jeg er ganske ofte innom nettsidene til min favoritt butikk bigdipper.no.  Ikke bare for å kjøpe plater, men også for å sjekke ut nye utgivelser av norske artister.   Ny musikk blir da sjekket ut på Spotify, og den musikken jeg liker aller best havner i hylla som vinylplate.

For et par uker siden oppdaget jeg at Viktor Wilhelmsen skulle slippe nytt album.  Jeg kjente litt  til denne artisten fra før.  Oppdaget han i forbindelse med at han ga ut sitt forrige album «Stjolne Mea».  Forøvrig en fantastisk tittel.  To ord som viser og beviser hvor rikt det nordnorske språket er.  Alle vi nordlendinger vet jo hvor «mea» er, og vi kjenner den fantastiske følelsen det er å «ligge i mea».  Da blir ofte resultatet bra.

Nå var artisten ute med et nytt  album,  «Knip Igjen Auan».  Det var bare å trykke på kjøpknappen i nettbutikken.

Etter knappe to uker sitter jeg her med LP-plata. Coverets front viser selvfølgelig fotokunst med en viss inspirasjon av Nord-Norge.  Innerposen er av stiv papp, og her finner vi tekstene.  Takk for det, Viktor. 

Viktor Wilhelmsen kommer fra Kistrand, ei lita bygd i Porsanger med ca 20 innbyggere. Han satte etter hvert nesen sørover, og havnet i Trondheim , hvor han ble student ved jazzlinja, og senere har han jobbet som lærer ved Trøndertun Folkehøgskole.

Dette er artistens fjerde album, og  det andre på norsk. Som samler av bare norsk musikk, så digger jeg at artister gir oss norske tekster. Har hørt flere som tidligere kun har skrevet på engelsk uttale at de føler de blir både tryggere og ærligere  når de gir ut musikk med norske tekster. Og når man så, som Viktor, skriver på en så rik dialekt som finnmarsdialekta, ja, da har man et rikt utvalg ord å ta av for å uttrykke seg.

Om ikke jeg er aldeles på villspor nå, så mener jeg at det var Viktor Wilhelmsen jeg hørte i et radiointervju som sa følgende om seg selv: «Æ e bærre en  gitarist som leite’ ætte or’an». Om det var deg, Viktor, så bør du får sjekket din selvinnsikt.  For jeg er ganske sikker på at det er du som har sagt i forbindelse med dette albumet: «Tekstene ble tel på en hyttetur i ei pinsehælg».  Jeg har også tilbragt utallige pinsehelger på hytteturer, men det har ikke kommet noe særlig kreativt ut av mine hytteturer.

Joda, jeg forstår at arbeid med tekster ikke er fullt så enkelt som det kan fremstå i det radiointervjuvet jeg hørte.  Tror nok at gitaristen leter etter ord rett som det er, og når han så bestemmer seg for å dra på hyttetur, så har han allerede  bruddstykker og notater med i ryggsekken.  

Selv om denne karen nå etter alt å dømme har bodd en tid i Trondheim, så oser tekstene hans av barndomslandet, Finnmark og Nord-Norge.  Han skriver om hav og fjell, samt vær og vind.  I neste ledd bruker han så disse beskrivelsene som en trylleformel for å få fram sitt budskap.

Tittelen «Knip igjen øyan» er langt fra tilfeldig.  Det er en høyaktuell rød tråd fra første til siste ord og tone i dette albumet.

Det kan være lett å stikke hodet i sanden, og ikke ta inn over seg all informasjon vi får via nyheter og media. Jeg er en nyhetsjunkie.  Uansett hvor sent jeg kommer hjem på kveld/natt, så må jeg logge meg på for å få med meg Nrks siste nyhetssending.  Men jeg har en venninne som sluttet å se på nyheter for flere år siden.  Jeg maser stadig på at hun må følge med.  Men hennes motto er:  «Det jeg ikke kan gjøre noe med, vil jeg heller ikke høre noe om».  Jeg har nok tenkt tanken at det av og til må være litt behagelig å unngå alle trasige nyheter man får servert. Men likevel er det ikke riktig av meg å heve min moralske pekefinger, særlig i forhold til min venninne som står på for alt og alle i sitt nærmiljø. 

Jeg tolker Viktors tekster slik at det er nettopp dette han snakker om.  Vi må  hver og en begynne med oss selv, og den innsatsen hver og en kan gjøre.  Vi er tross alt små brikker i alt det mektige som omgjør oss, men vi må ikke miste troen på at det nytter.

Det er ikke lett å skrive denne type tekster som Wilhelmsen her gir oss.  Det kan fort bli både kleint og klisjefyllt.  Men finnmarkingen balanserer med god sikkerhetsmargin. Han viser en trygghet som gjør at jeg  aldri er redd for at han skal ramle utafor.  Vi får servert kloke ord til ettertanke.

I tillegg får vi musikk som er så solid og gjennomarbeidet at det er en nytelse. Denne karen kan virkelig behandle sin gitar. Jeg opplever at gitaren snakker ved å røske tak i meg, og forsterker budskapet. 

Jeg har  lyttet gjennom dette albumet et titalls ganger, og er så begeistret at jeg må prøve å få tak i artistens tidligere album.  Dette var virkelig en fin musikalsk opplevelse.  All grunn til å heie på Nordnorske artister.  Og i kveld gir jeg en ekstra tommel opp for Viktor Wilhelmsen

Du kan høre dette albumet på Spotify.

Du kan kjøpe albumet på bigdipper