SPLITTER NY VINYL I POSTKASSA: KÅRE INDREHUS - ALEINE PÅ JORDA

 

2021.  Apollon Records.  APR084LP

Jeg ble kjent med artisten Kåre Indrehus i 2018 da han slapp albumet Å synge med hjertet i halsen. Jeg skrev da et blogginnlegg som startet sånn:

«Denne vinylplata lå i postkassa mi i går.  Det er alltid spennende med ny musikk, og særlig når jeg ikke kjenner til artisten fra før. 

Jeg legger den nye vinylplata på platespilleren, tar på meg hodetelefonene og setter med i godstolen for å lytte.

Men i alle dager?  Hva er dette??   Idet Indrehus stemme treffer øregangene, så blir jeg rimelig overraska.  Ettersom jeg har fått med meg at Indrehus driver med visesang, så har jeg forventninger både til artisten og musikken. Jeg får vel høre en gitarspillende mann med en myk og var stemme, tenker jeg.  Spor nr 1 starter med nydelig gitarspill, men så kommer stemmen. Jeg blir nesten litt satt ut. Har jeg akkurat nå blitt introdusert for Norges Bob Dylan?»

 Så langt 2018.  I dag har jeg lyttet til Kåres nye album Aleine på jorda.  Albumet er det femte i rekken.

 Vinylutgaven inneholder tekstark for oss som liker å følge (og synge) med.  I tillegg er jeg så heldig at jeg har fått en signatur på mitt cover. 

Har nå hørt gjennom albumet ca 10 - 15 ganger.  Jeg føler at tekstene her er så pass viktige, at jeg vil ikke gå glipp av et eneste ord.  Og så er det nå en gang sånn at man oppdager nye ting underveis, og kanskje dermed endrer oppfatning.  Faren er at man ved gjentatte avspillinger lar fantasien løpe løpsk, og betydningen av ordene i låten blir en helt annen enn det artisten opprinnelig har ment.  Men det får våge seg. 

Så derfor; - Mine enkle tolkninger til hver enkelt låt er ene og alene mitt ansvar.  Og i de tilfellene jeg har misforstått totalt, så håper jeg at jeg blir tilgitt av opphavsmannen.

Kåre Indrehus har tidligere skrevet om de nære ting, som eget liv, familieliv og ekteskap i nåtid.  På dette albumet trekkes flere inn i fortellingene, hvor blikket vendes til fortid, men også skuer inn i fremtiden. 

Fra sikre kilder har jeg fått opplys at ensomhet er et grunntema.  Opplevelsen av å være fysisk eller mentalt isolert står sentralt på utgivelsen.  Kåres uttrykk har nok aldri vært mørkere eller mer rytmisk.

Da legger jeg alp-plata på platespilleren og setter stiften på side 1. 

Aleine på jorda

Det første sporet på side 1 er tittelsporet.  Da de første tonene kommer ut fra høyttalerne så tenker jeg at nå har jaggu Indrehus skrudd opp tempoet litt fra tidligere utgivelser.  Det er kanskje dette som folk som virkelig forstår seg på musikk mener med mere rytmisk.  Jeg kan ikke spille en eneste tone.  Men jeg er veldig flink til å spille plater.

Ensomhet er vondt.  Ingen tvil om det.  Og mange kjenner på det, kanskje særlig i disse dager da vi passerer et år med tiltak og regler som kanskje mer enn noe skaper ensomhet. 

Men det å være alene kan være så mangt.  Det behøver ikke å bety at du bor alene i en dal hvor nærmeste nabo er 3 mil unna, eller sitter mutt putt alene i en hybel  i en storby hvor du ikke kjenner en eneste person.  Man kan være like mye alene sammen med noen, eller i et forhold.  Da må man søke en løsning.  Strekk fram en hånd eller inviter til en samtale.  Og litt sjokolade hjelper alltid.

Fuglen i mitt liv

Denne låten er inspirert av diktet Bluebird* av Charles Bukowski.

Mange av oss, og kanskje særlig menn er redde for å vise følelser.  Eller i hvert fall snakke om dem.   Gjennom alle tider har mannen blitt sett på som maskulin og tøff.  Hans interesser skal helst være i samme gate,  som f.eks. jakt, fotball, bilsport, øl og hardrock.  I slike miljø med så pass mye støy kan det være vanskelig å se for seg en lavmælt samtale mellom menn. 

For å være helt ærlig så tror jeg det helst er menn som har dette synet på seg selv.  Jeg tror at en mann i fugledrakt, det være seg ørn, påfugl eller svale vil bli tatt godt imot.

De tradisjonelle rollene er i ferd med, eller  aller helst, - har allerede gått ut på dato.

En fabel uten fasit

Det er ingen bruksanvisning vedlagt når vi ankommer denne verden.  Men med de verktøy vi får tildelt gjennom livet, så gjør hver enkelt så godt vi kan.

Men hvem skal utforme fasiten?  

Det finnes mye livsvisdom i de gode gamle ordtakene.  Personlig synes jeg det er trist å se at de brukes mer og mer sjelden. Men det er også vanvittig morsomt når,  særlig ungdommer, forandrer på gamle ordtak, og tillegger dem en helt ny betydning.  Realityserier er rene fabrikken når det gjelder omskriving og endring av eksisterende ordtak. Men det er nok tryggest å forholde seg til de opprinnelige kloke ord.

Tenkepause

Jeg har alltid likt at album med låter som inneholder mye og/eller viktig tekst gir oss liten pause i form av en en instrumental.  Ja, en tenkepause, - rett og slett.  Så tusen takk for denne.  Beatles gjorde ofte det samme, - uten sammenligning for øvrig.

 

Den forbudte frukt

Tenk at kvinnen/Eva allerede kort tid etter skapelsen klarte å friste mannen/ Adam med den forbudte frukt, altså et eple.  Men kvinnen har flere triks.  Et av dem er hodepinen, som svært ofte kan likestilles og tolkes som en avvisning.  

Alle parforhold byr på utfordringer.  Det trengs da en verktøykasse for reparasjoner og nødvendig vedlikehold.  Og det aller viktigste verktøyet i den kassa er kommunikasjon.  Så enkelt, - og så vanskelig.  Jeg lærte en gang at : Om kommunikasjon er en kake, så er ordene bare glasuren.  Tenk på det neste gang du snur ryggen til.

 

Et tegn fra oven

Her berører vi temaet tvil og tro, - og muligens overtro.

Vi har alle kjent på følelsen vi får når vårsola varmer, snøen smelter og fuglene synger de vakreste melodier i ren ekstase over å ha kommet hjem igjen til fuglekassa på uthusveggen.  Våren skaper forventninger og håp.  I tillegg så har vi våre personlige planer.  De kan ofte være så pass ambisiøse at vi trenger litt hjelp, - gjerne fra en høyere makt.

Ofte lykkes vi, men av og til går det ikke helt slik vi ønsker.  Om det er bagateller som f.eks. at sønnen din fikk en femmer på eksamen, der du hadde forventet en sekser.  Eller det kan være den båten du ikke fikk kjøpt i år fordi du ble pandemi-permittert fra din faste jobb. Men det kan også være en plutselig hendelse som oppstår en dag du kjører bil.  Bilen blir totalvrak, men du er helt uskadd.  Da har du hatt englevakt.  Men er det et resultat av tro eller overtro?

Karantenetid

Dette er et begrep vi alle har blitt godt kjent med.  

Karantenetiden vi får presentert her varer heldigvis bare i 2 minutter.  Men likevel så er det ikke vanskelig å kjenne igjen en litt kjedelig tilværelse med noen gjentakelser, få utfordringer og en heller slapp hverdag. 

Heldigvis har jeg personlig noe mer variert musikk som jeg kan fylle den virkelige karantenetiden med.  Jeg skal ikke si at jeg ikke hadde holdt ut denne langvarige tiden uten musikk.   Men en platesamling med variert musikkutvalg gjør tilværelsen langt lettere å holde ut.

Vår statsminister har sagt: Det vil bli verre før det blir bedre.  Jeg sier:  Det blir mindre verre og enda bedre med musikk.

 

Det søte liv

Igjen tar kvinnen eller fristerinnen hovedrollen.  Her vises det til Fellinis film La Dolce Vita fra tidlig sekstitall med selveste Anita Ekberg i hovedrollen. 

Om jeg husker riktig så forteller filmen bl.a. historien om noen svært selvgode og rike mennesker som holder på å forgå av kjedsomhet. De finner få ting å glede seg over.  Og selv om de kan kjøpe alt de måtte ønske seg, så blir gleden kortvarig.  Livet er tomt og meningsløst. 

Svenske Anita Ekberg spilte hovedrollen.  Hun var usedvanlig vakker og perfekt i rollen som en fristelse for alle menn, både i filmen og i kinosalen.  Scenen hvor hun bader i en fontene i Roma er legendarisk. 

Tenk så kjedelig livet hadde vært om du skulle stålsatt seg og sagt høflig Nei takk til alle fristelser du møtte på din vei.  

Det kan være deilig å nyte sola.  Men vær obs om det svir på ryggen.  Det er fort gjort å bli brent.  Og brent barn skyr som kjent ilden.  Men tenk så kjedelig det blir om akkurat du blir sittende rolig i båten mens livet bare seiler forbi.  

Mitt råd er:  Våg å leve.  La deg friste.  Våg å elske. 

HHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHH.

Kåre Indrehus har klart å bygge opp et trofast publikum i takt med musikken han har sluppet.  Jeg tror den aller viktigste årsaken til at vi digger denne karen er først og fremst hans tekster.  Han balanserer ofte hårfint mellom humor og alvor.  Han har alltid noe på hjertet, og vi trenger ofte at noen gir oss noen alvorsord på veien.  I tillegg til de gode tekstene så har Kåre en særegenhet som man ikke opplever så altfor ofte i den musikalske verden.  Om du har hørt Indrehus en gang, så vil du umiddelbart kjenne igjen stemmen hans neste gang du hører han synge en tone.

Som gutta fra min favorittbutikk Big Dipper sa da de presenterte Aleine på jorda i sin ukentlige video sist fredag.  «De som først har falt for Kåre Indrehus, de blir der».  Om ikke jeg hørte feil, så sa de også noe sånt som «Han synger med sin sjøsyke stemme.  Han har karakter.  Sårt og vakkert». 

 

Lån ørene dine til  denne artistens musikk du også, så vil du forstå.

Men husk:  Denne musikken er avhengighetsskapende.

Albumet slippes denne gang på Apollon Records, og det er nå tilgjengelig på vinyl og digitalt.

Aleine på jorda er skrevet, arrangert, spilt og produsert av Indrehus selv.  Asbjørn Ribe og Maria Ingrid Vosgraff Moro bidrar på kor.  Svein Erik Almås har mastret.

·      *    Jeg har forresten ofte lurt på hvilken fugl en Bluebird er.  Jeg har faktisk trodd at det i den norske naturen finnes en fugl som heter Blåfugl.  Vi husker vel alle barnesangen vi sang og lekte etter i alle bursdager gjenno, oppveskten, nemlig Fløy en liten Blåfugl.  Men neida, Blåfugl er visstnok direkte oversatt fra amerikansk, og den fuglen eksisterer ikke i Norge.

  

Du kan høre albumet på Spotify

Her finner du mine blogginnlegg fra tidligere utgivelser:

Å synge med hjerteti halsen.

Livet på landet.

 

 

Du kan kjøpet albumet på Big Dipper, cdon og Platekompaniet.