Fra cdon.no:
En misforstått og tilsidesatt seismolog fra Los Angeles
advarer for et kommende gigantisk jordskjelv på en skala av 12,7 som vil føre
til total utryddelse og ødelegge alt, men ingen vil ta henne på alvor. Utstøtt blant
sine kolleger og forlatt til sitt eget øde stresser hun desperat for å få sin
familie i sikkerhet. Det historiske jordskjelvet skal snart se lyset og bryter
bort hele Los Angeles i fra fastlandet. Men det er kanskje bare begynnelsen...
Min kommentar:
Nå er det på tide å innrømme det; - Min «guity pleasure» er
katastrofefilmer. Jeg sluker alle som handler om naturkatastrofer eller
flycrash. Ja, jeg vet at det er helt
perverst. Vanligvis så koser jeg meg her jeg sitter trygt i egen stue mens
katastrofen rammer alle unntatt hovedpersonene i filmen.
Men denne filmen falt ikke i smak. Det er forsåvidt helt greit at det på
typisk
amerikansk vis er voldsomt mye rop og skrik, men midt oppi
katastrofehåndteringen og kampen mot klokka, så fylles tiden med lange
diskusjoner om personlige problemer og konfliktløsning. I tillegg får vi dialoger som er utrolig
sukkersøte og klissete.
Persongalleriet er ordinært og for lite spennende og er kjent fra utallige
lignende filmer: En tulling som mister kontrollen. En som får hjerteanfall. Et par gamliser. Og så en familien som er uangripelig.
Min konklusjon er at dette er den dummeste katastrofefilm jeg
har sett til dags dato. Det topper seg
når hovedpersone kjører på en flodhestunge (!) og moren selvfølgelig tar opp
jakten på bilen. "Lol asså".
Men det aller verste er sluttscenen der hele byen er slettet
med jorden. Ingen kan ha overlevd, med
unntak av vår familie som har blitt hentet av farens helikopter. Og så sitter
de tullingene der og SMILER. Det er
virkelig provoserende.
Ooops... der kom jeg i skade for å røpe slutten. Men det er faktisk like greit; - For da slipper du å se denne idiotiske filmen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar