mandag 14. mars 2016

DAGENS BOK: ROY JACOBSEN - DE USYNLIGE






Forlagets omtale:
Ingrid vokser opp på en øy. Havet er hennes eventyr. Fisken, stormen, fattigdommen. Hun eier årstidene, fuglene og horisonten. Ingrid må lære det ingen lenger kan. En dag må hun lære enda mer. Roy Jacobsen fikk sitt gjennombrudd i 1991 med SEIERHERRENE, om arbeiderklassen som kom seg opp og fram i verden. Han er oversatt til 26 språk, er flere ganger nominert til den internasjonale IMPAC-prisen og til Nordisk Råds Litteraturpris. I DE USYNLIGE skriver han om kystproletariatet, fra et miljø han selv har kjent hele livet. Handlingen utspiller seg på en liten øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten, fra 1913 til 1928. Som forfatteren sier: "Det fantes tusenvis av slike øyer på norskekysten. I dag er det ingen. De fortjener å bli sett." DE USYNLIGE er en familiehistorie og et stykke Norgeshistorie. En sterk og rørende roman, som allerede er solgt til seks land.



Min kommentar:

Helgelandskysten !!   - Det fineste stedet på jord !  Nå har visstnok resten av verden også blitt oppmerksom på  hva vi har her oppe. «Helgeland er det nye Lofoten», leste jeg et sted.
I forbindelse med utgivelsen av denne boka hørte jeg et intervju med forfatteren hvor han fortalte følgende: En liten gutt var ute i robåt sammen med sin mormor.  «Hvor er det,» spurte gutten og pekte på ei øy foran båten. «Det er det vakreste stedet på jord» svarte bestemoren uten å snu seg. Hun var skråsikker på at gutten hadde pekt på øya som var hennes barndomsparadis selv om det lå utallige øyer, holmer og skjær foran båten.  For henne var det utenkelig at guttungen skulle legge merke til noe annet enn øya som hun var så glad i»

For meg ble det sterkt å lese denne boka.  Jeg leste den da den kom ut, men fikk rett og slett ikke til å skrive noe om den da.  Men da jeg leste Jacobsens siste bok om Ingrid, så måtte jeg bare lese denne en gang til.

Jeg er så heldig at jeg bor på Helgelandskysten, men ekstra heldig er jeg fordi min mor kommer fra «verdens vakreste øy» nemlig Søla utenfor Vega.  Derfor kjenner jeg igjen alt forfatteren skriver om.  Enten det er levesett, kultur, skikker eller folkeliv ellers.  Jeg nikker gjenkjennende til småting som å lete etter «rak» som var en spennende syssel da vi ungene var på øya på ferie.  Vi fant de reneste skatter, eller sagt på en annen måte, - mye leker av plast eller skotøy/støvler, ofte i forskjellige størrelser.  Men det aller mest verdifulle var tømmerstokker, eller "russertømmer" som min morfar kalte det.  Tømmeret var gull verdt for øyfolket.

Og ja, jeg har vært med på å skifte soverom etter årstidene. Litt morsom at i mitt barsomshjem hadde vi også et rom som vi kalte «Salen».

Jeg er lot meg imponere over arbeidet forfatteren har lagt med for å få til en slik bok. Jeg mistenker at forfatteren er født og oppvokst i Oslo. Men forklaringen kom i et intervju hvor jeg hørte han fortelle om sine år på Dønna.  Om ikke jeg husker feil så bodde han på sin mors hjemsted i syv år på slutten av syttitallet.  Men jeg er glad for at Jacobsen ventet med å skrive disse romanene.  At disse har modnet er nok hovedårsaken til at disse bøkene er så ekte og til de grader leseverdige.

Jacobsen skildrer miljøet, naturen og folkene så godt at jeg kjenner smaken av saltvann og lukten av svette.  For det er ikke få liter svette øyfolket må legge igjen for å holde en anstendig levestandard.  Jeg kjenner igjen alle gjøremål fra historiene fra min mors bardomshjem.  Bytting av soverom i takt med årstidene, sanking av torv for å ha vinterbrensel, kvinnfolkas slit mens mennene var på Lofotfiske, eller på fiske utafor Finnmarkskysten.

Folket på øyene hadde en sterk Gudstro.  De hadde ikke noe valg.  De måtte sette sin lit til Vår Herre. Han alene rådde over deres harde hverdag, over fisket, over avlingene, ja over liv og død.  Det troen var faktisk så sterk at når et barn døde, så sa folket at det var en mening med det.  De fant vel en form for trøst i tilværelsen.


Denne boka burde vært pensum i ungdomsskolen.  Dette er livet våre forfedre, og det er ikke så mange generasjoner siden.
Nå går jeg i gang med bok nr 2 "Hvitt hav".  

Mitt innlegg om Bok nr 2 om Ingrid finner du her

Her finner du "De usynlige"   som  pocket  og  lydbok på cd.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar