Forlagets omtale:
En mann står på fortauet og kysser en kvinne. Uten noen
tilsynelatende forklaring løper han ut i veien og blir påkjørt. Hva var det som
fikk ham til å løpe? Hvem er han? Og er det noen som egentlig kjenner ham? I
denne intense romanen er alle i ferd med å miste noe. Helen ser den gifte
elskeren sin bli overkjørt før hun får fortalt ham om barnet hun bærer, 16 år
gamle Elvira tror hun har tatt livet av faren sin og skamfart moren sin, Georgs
kone Marta er kraftig rammet av Altzheimer og Alma har mistet det vakre
ansiktet sitt i en brann. Dette er utgangspunktet for fire ulike historier som
etter hvert smelter sammen. De forskjellige menneskeskjebnene veves i hverandre
ved hjelp av slektskap og tilfeldigheter, men felles for alle fortellingene er
at de handler om tap, om det å miste og ikke nødvendigvis få noe igjen. Venstre
hånd over høyre skulder er en rørende og betagende fortelling om hvor lite man
kjenner sine nærmeste og om ensomhet i fellesskapet.
Min kommentar:
Jeg har alltid lest mye.
I det siste har det blitt mest krim.
Men av og til er det greit å koble av med noe helt annet. Og denne boka er virkelig – «noe helt
annet». Jeg måtte virkelig konsentrere
meg. Jeg måtte starte på nytt flere
ganger for å få tak i hva dette egentlig handlet om. Ja, det stilles krav til meg som leser. Og
jeg liker det. Det er faktisk litt
deilig med ting som ikke kommer lett.
Dette er en bok om mellommenneskelige forhold på alle
nivåer. Boka beskriver savn, skyld og tap. Men aller mest føler jeg at dette er en flere
historier som veves inn i en overordnet historie om sorg. Sjelden har jeg hatt
en så sterk fysisk reaksjon mens jeg har lest en bok. Jeg ble ekstra grepet av historien om det
eldre ekteparet hvor frua har fått Alzheimer. Både denne og de andre historiene
gestaltes av så hele, solide mennesker.
Forfatteren lar oss komme inn under huden på dem. Men det skjer ikke uten motstand. Jeg måtte virkelig jobbe meg gjennom denne
boka. Jeg tror faktisk at jeg hadde hatt
nytte av å lese denne boka da jeg var noen tiår yngre. I tillegg til alt alvoret så er det mange små
drypp av noe jeg vil karakterisere som ungdommelig humor.
Etter å nå ha lest boka ser jeg fram til en filmatisering som
kan dyrke stemningen og gi oss opplevelsene fra hver enkeltes ståsted. Mulig at det er den noe ungdommelige formen
som gjør at fortellingene blir så billedlige for meg.
Dette var virkelig en helt annerledes leseopplevelse.
Krevende, morsom og til ettertanke J
Her finner du boka som pocket eller til nedlasting
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar