fra cdon.no:
Stumfilmstjernen
George Valentin nekter å tro at talefilmen kan utrydde stumfilmen. Mens hans
egen karriere går helt i stå, blir han overkjørt av en vakker, ung kvinne som
han hjalp inn i verden, og som er forelsket i ham.
Min
kommentar:
Da fikk jeg
endelig sett denne kritikerroste filmen.
Jeg har hatt den liggende lenge, men av en eller annen grunn så har jeg
kviet meg litt for å gå løs på den.
Ja, den er jo
rar, men på en sjarmerende måte, og hovedrolleinnehaveren er sjarmerende, på en
rar måte. I dag fremstår han som en
glatt kjekkas, men i datidens film, rundt sånn ca 1930, var han nok den
kjekkeste av de kjekke. I dag, hvor
man kan få til hva som helt på et filmlerret, så føles det unektelig litt rart
å gå tilbake til filmens spedbarnsstadium.
Men jeg blir
faktisk litt overrasket, på den positive måten.
Jeg begynner å legge merke til hvor mye jobb det faktisk ligger bak
filmproduksjon. Og at det, utolig nok, er
mulig å få med seg handlingen i en film uten ord. Men vi har heldigvis musikken
til god hjelp. Og den er mektig.
Skuespillerne
overspiller, men det var nok en nødvendighet ettersom de formidler uten
ord. Det kreves mer tydelig mimikk og
litt overdrivelse av kroppsbevegelser.
Historien er etter min mening syltynn, men det er faktisk ikke så
viktig. Filmen når sitt publikum
uansett.
Men når
det er sagt så må jeg legge til at dette er et publikum som sannsynligvis er
ekstra interessert i film som kunstform og filmens historie. Om du befinner deg i den målgruppen, så har
du noe å glede deg til om du ikke allerede har sett denne perlen av en film.
Oi, jeg holdt nesten på å glemme at denne filmen vant Oscar for beste film i 2012.
Oi, jeg holdt nesten på å glemme at denne filmen vant Oscar for beste film i 2012.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar