Fra cdon.no:
En sannhet som gjør alle til
fiender. Også dem du stoler mest på. Natt til 17. mai 1968 forlot Gunnar Eie
bilen sin på kaia i Skien med nøklene i. Han etterlot seg kone og tre
tenåringsdøtre, og dukket aldri opp igjen. En vårdag i 2007 finner Eies
oldebarn, trettenårige Stian, et lik i innsjøen rett ved småbruket der han bor.
Obduksjonsrapporten viser at den døde er den forsvunne Gunnar Eie, og at han
ble brutalt drept for tre år siden. Over brystet har han tolv røde korssting.
Stian bor avsidesliggende til sammen med sin mor og mormor, han er en ensom
gutt, en særing, og han kjenner at han har et ansvar. Hva var det som skjedde
da oldefaren forsvant? Hvor har han vært i alle disse årene? Og hvorfor ble han
drept? I jakten på svar kommer Stian nærmere sannheten enn han burde, en
sannhet som gjør alle til fiender, ikke bare de fremmede, men også medlemmene i
hans egen familie. Anmelderne sier: «En spennende og velkomponert
kriminalroman, som dessuten er velsignet fri for pervertert vold, og juks i
plottet. Forfatteren klarer til og med å skape ekstra spenning med bokens aller
siste ord.»Ingvar Ambjørnsen, VG «Spenning til siste side.»Fredrik Strøm,
Telemarksavisa
Min kommentar:
Denne forfatteren oppdaget jeg for vel 2 år siden. Da leste jeg tre
bøker på rappen. Så derfor har
ventetiden på forfatterens fjerde bok vært lang. Dette er ingen ny bok. Den kom faktisk i 2014. Men jeg har ventet på lydboka, og det har
tatt litt tid. Men det er faktisk verdt
å vente på Merete Junkers bøker.
Jada jeg vet,
- historien bygger opp under en kjent oppskrift: -Man tager en familie, gjerne med mange
medlemmer. Så forsvinner et medlem, og
hele gåten går ut på å finne hva som har skjedd og hvem som har gjort hva.
Jeg har sagt det i tidligere
blogginnlegg om denne forfatteren. - Jeg
digger at handlingen foregår i Skien og området rundt. Jeg har aldri vært i Skien, men jeg har
familie der så hver sommer så hadde vi besøk fra Telemark. Spesielt den ene onkelen min var flink til å
fortelle historier. Jeg husker spesielt
at han fortalte om de to bjørnene, Bamse og Tasselass, som «bodde» ved en flyplass. Jeg hadde nok en stor drøm om
å få oppleve disse to bjørnene. Jeg hadde en voldsom fantasi som barn, og diktet utallige historier hvor disse to bjørnene var med. Og i min verden ble de aldri voksne. Det er utrolig hvor mye man husker fra egen
barndom. Jeg kan husker i detalj de
historiene som min onkel fortalte.
En annen ting jeg husker er
TV-programmer. Jeg kan huske enkelte
episoder fra detektimen og TV-serier i detalj.
Derfor husker jeg godt det TV-showet som forfatteren refererer til,
hvor den ene programlederen ble nærmest legendarisk med uttrykket «På med
pilen, Palle».
Junkers historie starter
etter oppskriften, men det går ikke lenge før en noe spesiell ingrediens
tilsettes. Ektemannen, faren og bestefaren som har vært forsvunnet i førti år
dukker plutselig opp igjen. Men da han
dukker opp som lik, og det viser seg at dette liket er temmelig ferskt. Ja, da blir historien ekstra spennende.
De vi blir best kjent med i
denne familien er bestemor, som også er enken etter mannen som forsvant i
1968. Hun deler bolig sammen med sin
datter og sitt barnebarn. Men selv om
leseren kommer inn i stua til denne familien , så er det tydelig at det er mye
vi ikke får vite. Her er det mye usagt. Kommunikasjonen flyter ikke akkurat naturlig
mellom familiemedlemmer og generasjoner.
Det er spennende at vi
følger sønnen i huset, Stian på 13 år. Han fremstår som bokas hovedperson, og
virker å være den eneste som tar ansvar.
Hva er det med denne familien?
Har damene i huset eller de øvrige familiemedlemmene svaret på gåten? Har de
visst hvor deres ektemann, far og bestefar har oppholdt seg disse førti
årene? Har han vært fanget? Vet familien hvem som har drept han? Eller har de drept han?
Her er det mange
spørsmål. Noe som holder spenningen ved
like. Men jeg har litt problemer med at
det er 13-årige Stian som gjør grovarbeidet her. Det går ut over troverdigheten for min
del. Jeg tror ikke helt på
historien. Men det pussige er at det går
ikke ut over spenningen og leseropplevelsen.
Så derfor har jeg ingen problem med å anbefale denne boka.
Her kan du kjøpe boka i
pocketutgave .
Tidligere blogginnlegg om Merete Junkers bøker:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar