«NY/GAMMAL» PLATE I POSTKASSA: BECKSTRØM – TETT I TETT

1992.  Sonet ‎– SLP 15049

Som uhelbredelig platesamler så har jeg alltid en ønskeliste.  Av en eller annen merkelig grunn så blir den ikke noe kortere, selv om jeg kjøper en og annen skive dann og vann, eller ganske ofte (som enkelte ville ha sagt).  Vil tro at flere samlere vil kjenne seg igjen her.

Men denne skiva har vært på lista mi en stund.  Vil tro at vinylsalget av dette albumet ikke var så stort i 1992, fordi det er lenge mellom hver gang jeg har sett LP’en til salgs.

Men så, - for en stund siden.  Da fikk jeg se skiva, - og den var signert.  For en lykke for en platesamler. Og ikke noe med det.  Det var en av mine favorittselgere som hadde lagt skiva ut for salg.  Jeg har etter som årene har gått lært meg hvem jeg kan stole på.  Vinylmiljøet i Norge er ikke så stort, så man skal ikke gjøre så altfor mange sprell før en blir lagt merke til.

Men nok om det.  Jeg kontaktet selgeren, og gav han et bud.  Jeg velger å tro at han solgte til meg fordi han vet at jeg:

-     Er en lidenskapelig samler av kun norsk musikk.

-     Behandler platene mine meget bra

-     Ikke kjøper for videresalg

-     Og at jeg ellers er ei kjekk og grei jente .. ehh                 kjerring.

Beckstrøm hvem?  Jo, Lars Fredrik Beckstrøm er den ene av 3 Lars’er i De Lillos hvor han spiller bass. Han  er også med i et av mine favorittband, et vanvittig bra rockeband med navn  «Dog Age». 

Men Beckstrøm har også gitt ut flere solo-album, hvor dette er det første.

Hvordan låter Beckstrøm, spør du kanskje?  Om vi nå ikke hadde hatt strømmetjenester tilgjengelig, og jeg skulle forklart lyden av Beckstrøm ut fra min egen opplevelse så ville jeg sagt:  Som en miks av Lars Lillo S, Ole Paus, Jan Erik Vold og Odd Børretzen.  Og det er 4 x positivt ment.

Du kan jo selv finne ut hva du måtte mene.  Du kan høre musikken på Tidal og Spotify

Hr Beckstrøm skriver noen underfundige tekster som virkelig setter fantasien i sving.  Jeg skulle ønske at jeg kunne bli litt som Elna og Kitty som han forteller om i balladen om disse to damene.  De drar det kanskje litt langt.  Men … hvorfor ikke?  Jeg blir vettskremt av teksten i «Onde Drøm»  Ja, faktisk mer redd enn jeg blir av å se en skrekkfilm.  Det betyr at min og Beckstrøms fantasi er bedre enn de fleste, om ikke alle skrekkfilmer tilsammen. Jeg liker også godt visa om den kloke mannen som vil «Bare Sove»

Men min favorittlåt på dette albumet er låta «Omsider».  Slik burde alle fester slutte. Ingen uro og krangling.  Kun vakker sax (Det er korrekt vokal) og en seng.  Kan det bli bedre?

Denne plata ga meg en god og variert musikk-opplevelse.  Nå har jeg vel egentlig slutta (ikke helt, men nesten) å kjøpe cd’er.  Men det spørs om ikke de 3 siste albumene til LFB havner i hylla mi.  Ingen regel uten unntak.

Her kan du se et Nrk-interju med Lars F. Beckstrøm fra 1990.