1985. Sonet. SLP
1494
|
Prosjekt «vinyl til frokost»
For meg er lyden av Egil Eldøens stemme selve lyden av åttitallet. Egil ble medlem i gruppa Lava, etter tidligere å ha vært med i band som Rust og Shandy. Jeg husker Egil mest av alt for hans samarbeide med damer som Randy Crawford og Anita Skorgan.
Og nettopp duetten med Anita
Skorgan finnes på dette albumet. Da
denne skiva kom ut i 1985 var vel Anita vår aller største kvinnelige
plateartist. I så måte fikk kanskje
Eldøen litt drahjelp til denne, hans første soloalbum.
Men Egil sto støtt også på egen ben. Det beviste han ved at albumet «Welcome tio
my heart» lå åtte uker på VG-lista, men en 7.plass som beste notering.
Jeg leste forresten en
morsom historie om hva som skjedde forut for denne plateutgivelsen. Egil hadde vært hos Sonet for å høre om
mulighetene for å få platekontrakt. Men
direktøren var slett ikke interessert.
Egil fikk til nød lov til å legge igjen en kassett på skrivebordet
hans. Den refuserte artisten måtte forlate plateselskapets kontor. Direktøren skulle så ta seg en liten kaffepause,
og tok da Egils kassett og satte den i kasettspilleren.
Direktøren likte det han
hørte, men hvor var artisten? Han
stormet ut av kontoret og ned til en etasje lenger ned. Der holdt et konkurrerende plateselskap
til. Egil var på vei inn døra til det
andre selskapet da han hørte «Stopp den mannen! Han skal ha platekontrakt hos oss!».
Og sånn gikk det til at en opprinnelig refusert Egil Eldøen fikk
platekontrakt hos Sonet. Denne historien
leste jeg i Bård Oses bok «100 beste Rockeplater fra Bergen». Jeg anbefaler deg
å kjøpe denne boka. Der finner du
massevis av gode historier om artister og album fra Norge …. Ehhhh, jeg mente Bergen.
Dette albumet ble spilt inn i Sverige,
med Abbas musikere. Med seg til
nabolandet hadde Egil sin kompis fra Lava, Svein Dag Hauge, som produserte
plata.
Det er litt pussig å tenke
på at da jeg tok opp igjen min hobby som vinylsamler for ca 10-15 år siden, da
så jeg ofte denne skiva til salgs. Og
prisen den gang var sånn ca 20-30 kroner for LP'en. Nå ser jeg den ikke fult så ofte, og prisen
ligger ofte på et par hundrelapper. Min
teori er at de som kjøpte skiva tidlig på totusentallet har beholdt den i sitt
eget arkiv. Jeg vil tro at de liker den
og spiller den.
Jeg må innrømme at jeg ikke
har spilt den så ofte i det siste, men jeg spilte den mye da plata var ny. Jeg kjøpte ikke så veldig mange plater på
åttitallet, men jeg kjøpte denne.
Alltid like morsomt med gamle
plater. Det er som å hilse på en god
gammel venn som du ikke har sett på lenge.
En god følelse. Og ettersom dette
var dagens frokostplate, så var dette ei fin plate å møte resten av dagen
med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar