Kanal: Nrk1
Sjanger: Drama
Skuespillere: Jean-Louis
Trintignant, Emmanuelle Riva,
Isabelle Huppert, William Shimell,
Rita Blanco, Laurent Capelluto
Regi: Michael Haneke
Nasjonalitet: Østerrike /
Frankrike
Språk: Fransk
Lengde: 2 t. 7 min.
Produksjonsår: 2012
Fra filmweb.no:
Vinner av Golden Globe og Oscar!
Georges og Anne er et par i
80-årene som bor i en stor leilighet i Paris. De er velutdannende, pensjonerte
musikklærere. Deres datter, som også er musiker, bor i utlandet med sin
familie. Når Anne en dag blir rammet av slag, blir kjærligheten, som har holdt
paret sammen gjennom så mange år, satt på prøve.
Min kommentar:
Dette er andre gang jeg ser
denne filmen. Men slik er det med gode filmer.
De kan sees mange ganger.
Sjelden har jeg sett en film
med en slik stemning.
Vi befinner oss i stor, men temmelig farveløs og kjedelig leilighet sammen med dette
eldre ekteparet. I starten så er
de så nydelige og søte sammen.
Jeg er nesten litt sjalu,
fordi det jeg her er vitne til. Ja,
dette er livslang kjærlighet.
Jeg er så imponert over
hvordan filmskaperen inviterer meg inn til denne lille familien. Jeg får med meg alle nyanser i forholdet
mellom Anne og Georges. Hver minste lyd
er så tydelig og definert. Sjelden har jeg hørt lyden av slepende tøfler mer
tydelig.
Etter hvert aner vi at noe
er i ferd med å skje med Anne. Det
starter med små tegn. Så følger
humørsvingninger og ukontrollerte utbrudd, fulgt av hukommelsestap og
forvirring.
Men George fremstår som en
bauta. Her gjelder virkelig kjærligheten
til "døden skiller dere ad". George er en
mann som holder sitt løfte. Han viker
ikke unna Anne en tomme, til tross for at hennes personlighet sakte men sikkert
forandres.
Jeg er ikke helt sikker på
om George vil innse hvor alvorlig Annes tilstand egentlig er. Kanskje ikke så rart. Her har de levd tett sammen og elsket
hverandre i snart 60 år. Jeg er ganske
overbevist om at George opplever et kaos av følelser. Kanskje først og fremst redsel, men også et
sammensurium av sinne, hjelpeløshet, irritasjon og mye mye mer.
Og som ikke det
var nok så oppdager vi at Georges ikke er helt frisk selv heller. Kanskje ikke
så rart. Han er jo en eldre mann som har
store utfordringer på livets oppløpside.
Dette er en film som viser livets kontraster. Historien er så utrolig vakker, men også så inderlig trist. Det
gjør så vondt å se at livet nærmer seg slutten, men samtidig er kjærligheten
mellom Anne og George så vakker. Tenk
hvor heldige disse to har vært.
Jeg er nesten helt sikker på
at jeg kommer til å se denne filmen en gang til….. Minst.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar