1973.
Mercury – 6317 500
|
Prosjekt «vinyl til frokost»
Hva tenker du på når du hører navnet
Jonas Fjeld?
Jeg tipper av de aller
fleste tenker på en mann med briller og gitar. Fjeld er en av våre mest habile
låtskrivere og fremstår som en lun og trivelig kar.
Men jeg er gammel nok til å huske at
også «Englenes far» (les: har skrevet
«Engler i sneen») har en fortid som rebell og rocker.
Tidlig på syttitallet dannet de to
kameratene Terje Jensen og Kim Hansen bandet Frosk. Bandet spilte progressiv
rock og opptrådte på mindre scener i og
rundt Drammen/Oslo. Men bandet gikk lei,
og foran en opptreden på en jazzklubb i Drammen fant de ut at de skulle gjøre
noe annerledes.
De malte seg i fjesene, kledte seg i
fargerike, vågale kostymer.
Bandmedlemmene fikk nye kallenavn: Terje Jensen ble Jonas Fjeld (etter Øvre Richter Frichs
romanfigur), Øyvind Kristensen ble til Eple Skrott, mens broren Erik ble
Hermann Normann. Tom Knutsen ble Tom Metall, Olaf Hjellum ble Brunulf Bølle og
Kim Hansen ble Herodes Falsk.
Kim, som ikke kunne spille noe
instrument, fikk utdelt en plastsaksofon, og sceneantrekket ble kvinneundertøy.
Og det som skjedde ble sett på som et mirakel.
Bandet og showet ble godt mottatt.
På en av de aller første spillejobbene
var Audun Tlden til stede. Han ble så
pass begeistret for Drammensbandet at han ga dem platekontrakt. I løpet av kort tid kom «Let’s twist again»
på singel. Den solgte i mer enn 10.000
eksemplarer. Dessverre er ikke den med
på dette albumet, som ble utgitt kort tid etter singelen. Men den finnes på samleskiva «The
Best of JFRRB» som kom året etter, i 1974.
Det samme er også «Bobsy Bobsy», en låt som gikk på repeat på en del av de privatfester jeg deltok på tidlig på syttitallet.
Publikum hadde aldri hørt eller sett
noe lignende tidligere. Også platecoveret ble et blikkfang hvor fronten viser
Eple Skott. Baksiden viser hele bandet,
og inneholder i tillegg masse tekst m/info.
Musikken på albumet er variert. Vi får humorenlåtene som bandet ble kjent og huskes
for, men vi får også flotte rockelåter. Jonas Fjelds mørke stemme er lett
gjenkjennelig.
Da jeg begynte å samle vinyl igjen for
ca 15 år siden, så var dette en av de aller første platene jeg kjøpte. Da
skiva ble utgitt i 1973, bodde jeg i Velfjord. Dette var jo mange tiår før netthandel, og
diverse plateklubber.
Den lokale platesjappa i Brønnøysund hadde ikke det store utvalget av LP-plater. Jeg fikk kjøpt «Best of» plata, men dette første albumet kom nok aldri til Brønnøysund.
Den lokale platesjappa i Brønnøysund hadde ikke det store utvalget av LP-plater. Jeg fikk kjøpt «Best of» plata, men dette første albumet kom nok aldri til Brønnøysund.
Verdien på denne skiva ligger i dag på 300 –
500 kroner på bruktmarkedet. Jeg vil påstå at dette er et godt kjøp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar