2018 Panorama Records – PRLP 02 |
Fra bigdipper.no:
Iselilja er
Gåtes andre album fra 2004 og slippes nå på vinyl for første gang!
Debuten
Jygri solgte over 40.000 eksemplarer, gikk rett inn på førsteplass på VG-lista
og vant Spellemannsprisen for "Årets debutalbum". Bedre kan det
nesten ikke gjøres. I tillegg spilte de på Roskilde for 12.000 entusiastiske
publikummere og vant Prøysen-prisen. På oppfølgeren møter vi et Gåte som er
videreutviklet i sound og uttrykk, men som fortsatt er veldig lojale til
koseptet bestående av tradisjonell folkemusikk og rock i en balansert og
moderne form. Produsenten Kåre Christoffer Vestrheim (Odd Nordstoga, Gluecifer,
Hanne Hukkelberg) har tilført bandet et litt mer organisk uttrykk, og han
spiller kanskje enda mer på kontraster og dynamikk enn hva debuten gjorde.
Resultatet har blitt et hardtslående og moderne rockealbum som på alle mulige
måter beviser at Gåte har kommet for å bli og nå har de kommet tilbake for
fullt med ny plate på gang og konserter.
Min
kommentar:
Endelig har Gåtes andre album kommet på vinyl. Det
har faktisk gått hele 10 år siden bandets første album, «Jygri» fra 2002, kom på vinyl.
Men den som
venter på noe godt, osv….
Det er en vakker
vinylutgivelse jeg sitter med her nå. Vinylen er gjennomsiktig oransje. Den ligger i et nydelig utbrettscover, hvor
tekstene er trykket på coverets innside. Denne utgaven finnes i kun 300 eks.
Gåte gir oss
en fantastisk blanding av folkemusikk og rock.
En musikkform jeg har likt meget godt siden jeg hørte bandet Folque
fremføre sin musikk på syttitallet.
Førte gang
jeg hørte Gåte ble jeg blåst av banen. Fy
Fabian så bra det låt. Men bandet ble oppløst allerede i
2005. Jeg hørte rykter om at Gunnhild
var lei. I ettertid har bandet hatt et
par gjenforeninger, og om vi skal tro media så har Gåte med nytt mannskap
gjenoppstått i år 2017.
I påvente av
et nytt album kan vi lytte til vinylutgaven av «Iselilja». Selv om albumet ble spilt inn for 14 år
siden, så er dette musikk som vil holde i mange tiår fremover.
Albumet oser
av musikalitet og spilleglede. Gunnhilds stemme er inderlig vakker på rolige
låter, som f.eks. «Sjåaren». I låtene hvor
tempo økes, viser bandet en råhet som jeg håper fremdeles er tilstede om jeg
skulle få oppleve å se og høre bandet anno 2018.
Her kan du
kjøpe albumet som cd
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar