FRA PLATEHYLLA: BOBBYSOCKS – WALKIN’ ON AIR

1987.  Sonet ‎– SLP 15006

Prosjekt  «vinyl til frokost»

Vi som har levd en stund husker alle hvor vi var den dagen i mai 1985 da Bobbysocks sørget for at Norge vant Melodi Grand Prix. Det var så utrolig.  Norge vant, - vi som hadde hatt 0 poeng og sisteplasser opptil flere ganger.  Britene gjorde narr av oss.  Ja, enda i fjor, 33 år etter vår første seier hørte jeg en engelsk TV-vert nevne Norge og 0 poeng i samme setning.  Det er nesten så jeg føler meg krenket. (I disse krenketider)

Mange tror at Bobbysocks ble satt sammen til MGP 1985.  Men det stemmer ikke. Det var Hanne som fikk ideen til fenomenet Bobbysocks.  Hun ville ha med Elisabeth Andreasson , og da Bettan fikk presentert Hannes ide, så ble hun med.  

Musikken skulle være swingbasert og 50-tallsinspirert.  Navnet Bobbysocks tok de etter de nedrullede sokkene som var på mote noen tiår tidligere.

Det første albumet kom i 1984.  Året etter braket det løs med MGP seier og påfølgende turne, ikke bare i Europa, men verden rundt.

Det jeg husker aller best fra finalen i Gøteborg, bortsett fra at vi vant, var at Lille Lindfors mistet skjørtet og at den norske programlederen ikke fikk helt med seg at vi hadde vunnet. Ja, hun var vel den aller siste som fikk med seg at vi hadde vunnet. Stakkars dame.  Hun fikk virkelig høre det etterpå. Du kan høre kommentarene hennes på dette klippet.

Jeg bodde i Oslo på den tiden og husker godt at jeg dro av gårde for å få en lite glimt at Bobbysocksbilen, en rosa Ford Escort Cabriolet.

Den LP’en som ligger på platespilleren min nå er duoens siste album, bortsett fra en samleplate som kom i 2010. Som seg hør og bør for verdensstjerner som Bobbysocks var på den tiden, ble albumet «Walkin’ On Air» spilt inn i California. Tror jaggu til og med at det hele foregikk i Hollywood.

Når jeg i dag hører denne skiva så hører jeg en viss likhet med et av mine favorittband fra femtitallet, nemlig The Andrew Sisters.  Nå hadde vel de unnagjort mesteparten av sin karriere før femtitallet kom, men det er likevel noen likheter mellom søstrene og den svensk/norske jenteduoen.  Kanskje det er så enkelt at det er Andrewssøstrenes norske gener som er svaret.

Selv om Bobbysocks-eventyret tok slutt etter dette albumet, så har Hanne og Bettan sørget for at vi har fått mange gjensyn og gjenhør med fenomenet «Bobbysocks» opp gjennom årene. Og jeg blir faktisk like glad hver eneste gang.  Fordi dette er musikk man blir glad av.

Men selv om Bobbysocks fremdeles på dette siste albumet har referanser til femtitaller, så beveget de seg i enkelte låter noen tiår framover i tid.  Det kan vi høre i klippet under.

Men uansett så var det et hyggelig gjenhør med jentene i dag.