2018. Embacle Records – EMB14770 1
|
Fra bigdipper:
Til tross for at han ofte omtales som
rockepoet, er nok Tom Roger Aadland for mange best kjent som en tolker av
andres låter, og da spesielt Dylan. Men låtskriveren Aadland skal man
definitivt ikke kimse av. Songfugl viser Aadlands rekkevidde som musiker og
tekstforfatter, med knallsterk backing av Kjetil Steensnæs og Tor Egil Kreken
fra Darling West, i tillegg til Erland Dahlen, Sigbjørn Apeland, med fler.
Min kommentar:
Det har nå gått knapt 2 år siden jeg
oppdaget musikeren og artisten Tom Roger Aadland. Det skjedde da jeg kjøpte hans album «Blondt i Blondt», albumet hvor han hadde oversatt Dylans tekster til norsk.
I månedene som har gått har jeg hørt
mye på denne karen fra Haugesund. Jeg skulle gjerne sett og hørt artisten
live da han nylig gjestet Helgeland. Men denne gangen ble Brønnøysund utelatt.
Kanskje neste gang …..
Heldigvis kom dette albumet som et
plaster på såret.
Det var med en viss spenning jeg inntok
min lytteposisjon, halvveis liggende med hodetelefoner over øra og vinylcoveret
i neven for å følge med i tekstene. Det
vil si; Jeg lytter alltid gjennom hele albumet en gang før jeg leser tekstene.
Selv om Aadland står fullstendig på
egne ben på dette albumet så er det, i min ører, fremdeles noe Dylansk over
han. Men for all del. Jeg vil ikke bruke det mot han. Jeg kan jo ikke klage på at Aadland på
enkelte spor ligner på eller minner meg om min absolutte favorittartist.
Og om det ikke var nok med
Dylan.assosiasjoner, så dukker det jaggu opp et hint av Sting også her og
der. Bedre blir det ikke.
Åpningssporet på side 1 er «Vestland,
Vestland»
Oi, hva er dette, tenker jeg i det
tonene strømmer ut fra høyttalerne. Jeg
forventet jo den vanlige hyllesten til Vestlandet. Ja, du vet den med Sissel Kyrkjebø. Men dette var noe helt annet.
Første linje lyder «Vestland, Vestland,
mitt mørke fastland» Har vi ikke hørt
det før? Mener det var Arne Garborg som ga sin landsdel denne betegnelsen.
Alle vi som har vært nødt til å forlate
hjembygda forstår så inderlig godt hva Tom Roger synger om i denne låten. Denne inderlige følelsen av minner, stolthet,
kjærlighet og lengsel. Jeg kan huske fra
den tiden jeg bodde i Oslo. Om det
dukket opp et innslag fra Sør-Helgeland på Tv-skermen, så var det som at jeg
fikk et knyttneveslag i magen, med en påfølgende diger klump i halsen.
Jeg aner at i tillegg til de før nevnte
følelser, så er artisten en smule bekymret for framtiden. Vestlandet har skapt
skyhøy økonomisk vekst for dette landet, men hva med konsekvensene? Det er lov å være bekymret, -
selvfølgelig. Kjærlighet og bekymring
følges ofte ad.
Neste låt er «Alle Dei I Ei» .
Dette er faktisk en av de aller fineste
kjærlighetssangene jeg noe gang har hørt.
Tenk så heldig hun er, hun som får en slik tekst skrevet til seg. Og tenk
så heldige vi er, at Aadland deler denne teksten med oss.
Neste spor er «Skal Eg Tilgje»
Dette er en duett hvor Tom Roger får
hjelp av Anne Lise Frøkedal, kjent fra Harrys Gym og I Was A King.
Anne Lises stemme er perfekt til denne
sangen. Det låter så sårt, og i
bakgrunnen hører vi Tom Rogers stemme som i mitt hode fremstår som mørk og litt
truende. Vi kan bare ane hvor mye
smerte og anger som ligger i denne tenksten.
Albumet fortsetter med sanger om det
som opptar oss aller mest, som kjærlighet, natur, mijø, vennskap,ungdomstid,
minner osv osv
Men det er en låt som får meg til å
lytte ekstra, og det er det siste sporet på side 1, «Det Vakraste Ordet»
Det er noe med nynorsk. Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for vårt
sidemål. Kanskje aller mest fordi min
mor skrev nynorsk. Forrige generasjon hadde faktisk nynorsk som sitt
hovedskriftspråk, iallfall på Vega. Da
min mormor døde for noen år siden fant vi en bunke brev som min mor hadde
skrevet til henne etter at hun hadde giftet seg og flyttet hjemmefra. Det å lese om hennes hverdag på ett småbruk i
Velfjord var som å lese den vakreste poesi, - fordi brevene var skrevet på
nynorsk. Så også med teksten til «Det
Vakraste Ordet». Selvfølgelig er
kjærleik et vakrere ord enn kjærlighet.
Og her er et eksempel til. «..eg måtte leggje meg grundig på hug» låter
hundre ganger bedre enn «jeg måtte huske»
Jeg har fått med meg at anmeldere stor
sett har gitt femmere på terningene sine til dette albumet. Som vanlig leser jeg ikke anmeldelser før jeg
kommenterer plater jeg kjøper til samlinga mi.
Men det kan se ut som om de som har dette som jobb er lite begeistret
som meg. Det gleder meg, og så håper jeg
inderlig at Tom Roger Aadland dukker opp på en scene i Brønnøysund…
plutselig. Jeg skal være der
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar