Fra nlb.no:
Patrick har Aspergers syndrom, og han
er besatt av tanken på døden. På grunn av dette går han på et anatomikurs, men
dette fører han til et annet mysterium, kanskje et drap? Hvem er egentlig denne
mannen som snakker til ham fra disseksjonsbenken?
«De døde kan ikke snakke til oss,"
hadde Professor Madoc sagt. Men det var ikke sant. Nummer 19, liket som atten
år gamle Patrick Fort utforsker i anatomistudiet, prøver å fortelle ham alt
mulig.
Mens en død mann litt etter litt
avslører sine skjulte sannheter for ham, oppdager Patrick hemmeligheter i sin
egen families fortid. Til slutt er det bare én ting sikkert: Ingenting er hva
det ser ut til å være.
Min kommentar:
Lydbok fra nlb.no: 10t 17min
Dette er den tredje boka jeg leser av
denne forfatteren. I denne historien
møter vi Patrick. Patrick er ikke som
alle andre. Han har Asbergers
syndrom. Det betyr at han ikke er så god
på mellommenneskelige relasjoner og kommunikasjon. Han blir lett opphengt i ting. Og etter at faren dør i en ulykke, så blir
han svært interessert, eller besatt av døden. Selv om Patrick ikke fungerer så
godt i mange sammenhenger, så er det en meget smart ungdom vi blir kjent med.
Som student i faget anatomi får Patrick
i oppgave å utforske eller dissekere en kropp.
Kroppen har navnet «Nr 19». Dette
er en relativt grei oppgave. Men Patrick
jobber på en annen måte enn andre studenter.
Han oppdager fort at ikke alt er som det skal. Men så er det å få formidlet dette til
profressoren da. Det er ikke så lett for
en som ikke mestrer den verbale kommunikasjonen. Og særlig når dette er samme professor som
har sagt at «De døde snakker ikke til oss».
Men selv om Patrick ikke er
verdensmester i verbale samtaler eller å tolke hva andre sier og mener, så
oppdager han raskt at «Nr 19» kan gi han mange opplysninger. Og etter hvert som han jobber med «Nr 19» så
gjør han stadig nye sjokkerende oppdagelser.
Og ikke bare det, - han oppdager også hemmeligheter som berører hans
egen familie.
Det jeg liker aller best med denne
forfatteren er at hun skriver så originale historier. Det er vel aller første gang en gutt med
Asberger er helten i kriminalhistorie.
Jeg har i hvert fall ikke lest om noen tidligere.
Det føles litt merkelig å lese Bauers
bøker. Fordi hun skriver så varierte og
originale historier så tar det en stund før jeg kommer inn i historien. Underveis så er jeg flere ganger usikker på
om jeg liker denne historien. Jeg tror
at årsaken er nettopp det at historien er så unik.
Jeg er jo vant til å lese nordisk krim hvor
forfatteren har en eller flere hovedpersoner som vi møter igjen i bok etter bok
etter bok.
Det er først når jeg er ferdig og har
lagt fra meg boka, og sitter og reflekterer over det jeg nettopp har lest at
det går opp for meg hvor bra bok dette er. Dette er en bok jeg, i likhet med de
foregående bøkene av denne forfatteren, sent vil
glemme.
Før jeg nå skrev dette blogginnlegget
så hørte jeg noen få avsnitt av lydboka på nytt. Det er så mange detaljer i Bauers fortellinger, som det er lett å gå glipp av om ikke konsentrasjonen er på topp.
Nå er jeg ikke i tvil. Dette er en bok jeg kan anbefale om du liker
en litt annerledes krimbok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar