onsdag 26. september 2018

SPLITTER NY VINYL I POSTKASSA: BRIDGES – VÅKENATT



2018.  Rockheim Musical Archives ‎– RMA-LP 001




A-ha hadde ingen lett vei til toppen.  Vi har hørt historier om disse hardtarbeidende guttene fra Norge som levde på sultegrensen i England før de endelig slo gjennom og ble verdensberømte.

Men jobben og slitet startet lenge før gutta havnet i London.
Historien startet på Manglerud på tidlig på syttitallet.  Magne (Furuholmen) og Pål (Waaktaar-Savoy) var naboer og ettersom begge var musikkinteresserte, så var det naturlig at de fant hverandre.  Pål kom fra en musikkinteressert familie. Familien gikk ofte på konserter hvor det ble framført klassisk musikk.  Magnes far, Kåre Furuholmen, var popstjerne.  Han spilte trompet i Bent Sølves orkester.  I 1969 omkom Magnes far da flyet med bandet kom ut for dårlig vær, og styrtet.

De unge guttene fra Manglerud var innom flere band, og prøvde ut en del bandnavn , som f.eks.Black Day, Black Shappire, Spider, Thala og Laylas Blues Band, før de endte opp med Bridges ca 1978.

Guttene øvde jevnt og trutt, med skiftende mannskap. Etter en audition i 1979 fikk Øystein (Jevanor) jobben som trommeslager. Samme år kunne Morten (Harket) ha blitt bandets vokalist, men det ble ikke noe av.  Han skulle som kjent komme tilbake noen år senere.

Nå besto bridges av disse medlemmene:
Pål Waaktaar: guitar and vocal
Magne Furuholmen: keyboard
Viggo Bondi: bass guitar
Øystein Jevanord: drums
Bridges ga ut sitt første album, Fakkeltog,  i 1980.

Du kan lese mitt blogginnlegg om denne utgivelsen her


Etter å ha sluppet Fakkeltog , begynte gutta umiddelbart å planlegge et nytt album. De følte at de var inne i en god stim, og ønsket å få gitt ut album nr 2 rett etter årsskiftet 1981.

Men slik skulle det ikke gå.  På selveste julaften 1980 ble deres studio utsatt for et innbrudd, og både båndopptaker med tapen i og instrumenter ble borte.
Studioet ble endelig stengt 1.febr 1981-  Det ble rett og slett ikke tid til å fullføre album nr 2.

I årene som har gått så har det vært en del mystikk rundt «The Great Lost A-ha Album».

A-ha gjennomførte en gjenforeningskonsert i 2016. Etter det siste showet i Bergen, ble bassisten Viggo kontaktet av Pål.  De ble da enige om å se litt nærmere på det materialet som fantes. Og etter en mixing i New York City, så er endelig resultatet i form av albumet Våkenatt ute, etter 38 år.

«Dette albumet er ikke bare en viktig del av norsk musikkhistorie, men også den manglende forbindelsen mellom Bridges og A-ha»  Det er rockehistorikeren Terje Nilsen som sier dette.  Terje jobber til daglig ved Rockheim, nasjonalmuseet for populærmusikk i Norge.  Han nølte ikke da han fikk en forespørsel fra Viggo Bondi om å gi ut «Våkenatt»

Så nå sitter jeg her med en vakker vinylutgave.  Et trebretters cover ligger i en solid boks.  Selve vinylplata er i grønn vinyl.  Det følger med et 16 siders hefte.  Her finnes info om bandet og medlemmene, samt faksimiler fra en rekke avisartikler. Vinulutgaven er begrenset til 900 eksemplarer.  Mitt eksemplar er 535/900 (håndnummerert).



Etter nå å ha hørt gjennom albumet noen ganger er jeg virkelig imponert over hvor godt musikken holder seg.
Om det skulle vise seg at Bridges har flere «lost tapes», så tar jeg gjerne imot nok et album,  selv om jeg må vente i enda 38 år.








Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar