 |
| 2016. Indie Recordings – INDIE173LP |
Fra nuclearblast.de (fritt oversatt av undertegnede)
Kvelertaks frontfigur Erlend Hjelsvik sier om det nye albumet
« Endelig er vi klar for å slippe vårt tredje album. Og uansett hvor klisjefylt det høres ut så er
jeg ikke redd for å påstå at dette er vårt aller beste album. Et utsøkt koldtbord av riff fylt med det
aller beste av klassisk rock og heavy metal.
Jeg er sikker på at både gamle og nye fans vil like dette. Nyt!»
Min kommentar:
Dette er virkelig en vinylutgivelse for samlere. Mitt eksemplar er et dobbeltalbum med 2 stk
griselekre vinylplater i en nydelig klar blåfarve. Utbrettscoveret er nydelig,
og plateposene likeså . Et mesterverk,
rett og slett.
Så til musikken. Jeg har brukt lang til til å venne meg til
denne sjangeren. Men nå kjenner jeg at
jeg digger gitarriffene. Ja, det er
nesten noe syttitalls-aktig over enkelte partier og låter. Jeg hører toner og riff som minner meg om The
Who, Thin Lizzy Black Sabbath og Status Quo.
Dette kan jeg selvfølgelig like.
Og mest av alt liker jeg «1985».
Men jeg har fremdeles et bittelite problem med
måten bandet synger, eller skal jeg si formidler på. Det er kav umulig å få med seg tekstene. Men nå har jeg sittet med nesa i tekstarkene,
og fulgt med hver ei linje. Og har oppdaget at selv tekstene er et mesterverk, med mening. Jeg har ingen grunn til å rette kritikk mot
bandets vocal. Årsaken til mitt lille
problem ligger vel helst i at jeg som en sekstiåring faller ganske langt utafor
målgruppa, samt at bandet synder på dialekt.
Men for all del, jeg venner meg fort til hele lydbildet. Og må innrømme at musikken låter bedre og
bedre for hver gjennomhøring.
Selv om jeg tidligere har trukket linjer til en del av mine
favorittband fra syttitallet, så er Kvelertak noe helt for seg selv. De har på denne skiva beveget seg et godt
stykke unna punken, og litt mere inn i rock’n roll land. Noe jeg selvfølgelig digger. Men likevel er Kvelertak tro mot sin egen
stil. Og det er nok dette som har slått
så godt an både her hjemme og i utlandet.
Et stort pluss for meg er det at en av mine absolutte
faoritter Anne Lise Frøkedal bidrar på et par av låtene.
Jeg benket meg foran TV’en forrige uke da jeg oppdaget at bandet skulle gjeste et program. Men hva var dette? De fikk jo ikke spille????? Helt greit at de forteller om sin suksess i
det store utland. Men la gutta spille
for ………..!!!
Jeg er spent på hva dette bandet kommer til å by på i fremtiden. Denne kjerringa kommer til å følge bandet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar