lørdag 14. januar 2017

DAGENS BOK: LINNEA MYHRE – HVER GANG DU FORLATER MEG




Fra cdon.no:
Det er slutt. Selv om han sier at han fortsatt elsker henne, så går det ikke lenger. Han trenger tid for seg selv, vil vite hvem han er uten henne. Nei, sier han, du fortjener noe annet, noe bedre. En annen enn meg. Men likevel vender han tilbake. Han banker på døren hennes, ringer, spør om hun vil være med ut, om de skal være sammen i kveld, i natt, for så å forlate henne igjen morgenen etter. Og hun tar ham imot, igjen og igjen, for hva annet kan hun gjøre? Han er jo hennes livs kjærlighet. Hver gang du forlater meg er en roman om det nådeløse håpet, når den ene elsker mer enn den andre, og, ikke minst, om for
søket på å fri seg fra kjærlighetssorgen uten også å miste seg selv.

Min kommentar:
Dette er Linnea Myhres tredje bok, men den første jeg har lest. Jeg hadde vel egentlig ingen forventninger. Jeg kjenner selvfølgelig Linnea Myhre fra media.  Jeg vet at hun har en blogg, uten at jeg har lest den.  Jeg har sett henne i «Skal vi danse».  Jeg er klar over at hun har vært åpen om sine utfordringer i forhold til spiseforstyrrelser og sin psykiske lidelse. Og så vet jeg selvfølgelig at hun er kjæreste med Sondre Lerche.

Og akkurat det siste forstyrrer meg litt under lesingen av denne boka.  Etter det jeg forstår så er det ikke en selvbiografi Linnea har skrevet.  Men når så kjæresten til hovedpersonen i boka er en suksessrik  norsk musiker med base i USA.  Ja, da blir det vanskelig å glemme Sondre.

Linnea gir oss en kjærlighetshistorie. Hun lar oss få et innblikk i de vonde stundene med avskjed, usikkerhet, sjalusi. Men vi får også et innblikk i øyeblikk fylt av lykke og gjenforening.

Historien kan til tider være litt oppstykket. Men det tror jeg heller skyldes en ungdommelig form. Språket har faktisk endret seg siden jeg gikk på skolen, og vi «gamlinger» kan irritere oss over at ungdommer ikke fullfører setninger, eller svarer med enstavelsesord.  Ja, ord vi faktisk ikke forstår.  Nå var det ikke mange eksempler på nye ord i denne romanen.  Men jeg opplever at yngre forfattere i større grad skiver noe strammere.  De bruker ikke mange ekstra setninger for å forklare ting om og om igjen. Jeg liker det sånn.  Det betyr at jeg som leser blir utfordret og må tenke selv.

Selv om jeg og forfatteren tilhører forskjellige generasjoner, så har jeg ingen problemer med å kjenne igjen noen av de følelsene Linnea beskriver.  Jeg likte denne boka, og forstår godt at Linnea når ut til mange med sitt budskap.  Hun besitter et viktig verktøy, nemlig ordene.  Og med ord kan denne jenta nå mange.  Om hun opptrer som debattant i media, skriver kronikker, blogger eller skriver en ny roman.  Arenaen er ikke så viktig.  Det viktigste er at Linnea bruker ordene for å få fram det hun måtte ha på hjertet, enten det er alvor aller ren underholdning. .  Så lenge hun gjør det, vil vi lese og lytte.  Jeg skal nå ta en titt på bloggen hennes, http://www.linniiie.com/

Her kan du kjøpe boka.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar