“fra platekompaniet.no”
Ti år etter førstesingle "Eurodans", og som oppfølger til
EP-ene Ragysh (2011) og It's The Arps (2012, med den mye omtalte
klubbhiten "Inspector Norse), slipper "Todd" Terje Olsen sitt
første hele album. Den norske DJ-en, produsenten og låtskriveren gir oss her en
leken og fargerik samling disco-infiserte låter for både dansegulv og sofakrok.
Åtte av låtene på herlig titulerte It's Album Time er nye, inkludert en
feiende flott versjon av Robert Palmers "Johnny And Mary" med vokal
av Roxy Music-legende og Terje3-fan Bryan Ferry. I tillegg inneholder albumet
nevnte "Inspector Norse", "Strandbar" og "Swing
Star" del 1 og 2 fra It's The Arps. Terningkast 6 i VG.
Min kommentar:
Det var uttrykket «sofarock» som gjorde at jeg kjøpte denne skiva. Mine dager på dansegulvet er over. Og i det øyeblikk jeg la danseskoa på hylla
så sa jeg automatisk farvel til et par/tre musikksjangre. Dansebandtiden er definitivt over. Jeg har solgt alle mine dansebandplater på
QXL, men har likevel respekt for musikkformen når jeg ser hvor mye glede og
energi sjangeren genererer. Litt av den samme
følelsen har jeg også når det gjeder disco, så det var med stor spenning jeg la
denne skiva på platetallerkenen. I
tillegg til påstander om «sofarock» så hadde jeg lest meg til at Todd har
drevet som DJ i en årrekke. Jeg forventet en mellomting mellom house og disco,
og fryktet det verste ettersom jeg i mer enn 30 år har bodd i «lytteavstand»
til hovedstadens russefester på Tryvann.
Jeg startet forsiktig, med volumknappen på det aller laveste. Men uti låt
nr 3, så skrur jeg opp litt, og fotbladet begynner så smått å vippe litt på
reclinerens fothviler. Joda, rockefoten
er invitert til dans. Og ørene (og det innafor) tar imot denne musikken. Hvor i kroppen fordøyelsen av musikk forgår
er jeg usikker på, men jeg innbiller meg at den foregår på omtrent samme sted
som fornøyelsen – nemlig i hjertet. I tillegg så kan man på denne skiva dra til
skikkelig, vri volumknappen mot høyre, og du kjenner det i mellomgulvet og
magen – ja hele kroppen blir med. Og da er det kjærlighet – rett og slett.
Mange på min alder sier at elektronisk musikk er kjedelig. Men min mening
er at skalaen har like mange toner uansett hvilken musikkform man utøver. Det
er store kvalitetforskjeller avhengig av utøvelse, kunnskaper, formidling og spilleglede. Men om vi som lyttere åpner litt opp, så vil
vi oppleve større gleder etter hvert som vi reiser videre i den musikalske
verden. Nye og ukjente områder kan, i
likhet med virkelige reiser, bli den rene oppdagelsesferden. Og vi blir rikere. Med dette albumet har jeg
gjort et solid innskudd i min musikalske kapital. Og når så Todd drar med seg
min gamle helt Bryan Ferry, så vet jeg med sikkerhet at denne skiva vil ikke
bli stående urørt i hylla. Men helidgvis
har vi i dag mulighter til å musikken vi likekr uasett hvor vi befinner oss.
Dette blir min terrassemusikk i sommer – takket være Wimp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar