Haugenboks omtale:
I boka forteller artisten om sitt stormfulle liv og sin karriere som artist og låtskriver i The Rolling Stones. Vi får blant annet høre om oppveksten i etterkrigstidas London, møtet med Mick Jagger, rockens opp- og nedturer, kvinner, alkohol og narkotikaproblemer. Med register.Forlagets omtale:
Som gitarist og låtskriver i Rollling Stones var Keith Richards med på å skape låtene som skaket verden, og han levde - og lever fortsatt - det ultimate rock' n roll-livet. Nå forteller endelig hovedpersonen selv om sitt stormfulle liv - fryktløst og uten filter.Min kommentar:
Jeg kan ikke la være å undres. Hvor mye kan en menneskekropp tåle?
Keith Richard fremstår ikke akkurat som noen sunnhets apostel. I boka forteller han åpent om sitt bruk og misbruk av det meste. Og når vi så hører at han startet bekjenntskapet med de ulike stoffer så langt tilbake som tidlig sekstitall da lar jeg meg nesten imponere. Ja, jeg er imponert over at denne mannen, for et første har overlevd, men tilsynelatende har beholdt vett og forstand. Stones golder fremdeles en og annen konsert. I tillegg så har gitaristen sine egne prosjekt. Utrolig! Jeg skulle gjerne sett hvor mange 71-åringer som kan holde følge med denne skinnmagre musikeren.
Jeg er særlig begeistrert over Keiths fortellinger fra barndommen i en engels landsby. Vi blir også presentert for hans bukett med kvinner. Det virker som om han er ganske så ærlig i sine framstillinger. Det samme opplever jeg når han beskriver sine opplevelser og forhold rundt dop. Men bokas hovedbudskap er, som jeg leser og forsår det, at
------------------------------- «Størst av alt er kjærligheten til musikken».-------------------------------
Han sier at « Det eneste jeg er totalt avhengig av er musikk. Alt annet har jeg klart å slutte med etter avvening. Men musikken har jeg for evig». Gode ganle Keith er nok inne på noe vesentlig der.
Nå må jeg nesten sette på ei Stones-skive. Boka anbefales selvfølgelig. En sterk biografi av en usedvanlig sterk gitarist.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar