2014. WARNER MUSIC. 5054196204020
|
Fra platekompaniet.no:
Sukker Og Salt inneholder ti nye
låter fra nasjonalskald Åge Aleksandersen og hans samband. Den
drivende gode singlen "Veien hjem", med bidrag fra Henning
Kvitnes og Violet Road, bærer bud om noe stort - og i tillegg har
gjengen med seg gjestene Kari Rueslåtten (på låta "Kjæresten
min") og Dalakopa (på "Kveldsol").
Albumet ble innspilt i Øra studio som ligger i tredje etasje i selveste tårnet til Åge, ved dampskipkaia i Trondheim. Åge har selv produsert albumet.
Albumet ble innspilt i Øra studio som ligger i tredje etasje i selveste tårnet til Åge, ved dampskipkaia i Trondheim. Åge har selv produsert albumet.
Min kommentar:
Jeg har lest et sted at dette albumet
er som Åges eget liv, -høye fjell og dype daler. Jeg kan forstå
sammenligningen.
For meg så fremstår dette som et svært
nært og personlig album. Åge inviterer oss med på party i platas
første spor. I selskap med Violet Road og Henning Kvitnet tar han
oss med på en heidundrende fest, hvor det oser av spilleglede og høy
partyfaktor. Når vi så er passe varme i trøya, så tar Åge
ordet: - Han har noe på hjertet. Først tar han for seg det aller
viktigste – kjærligheten, eller for å være mer presis, - den
livslange kjærligheten. Her får han hjelp av Kari Rueslåtten. Og
vi vet fra før at Åges duetter slår an. Tenk bare på de han han
fremfør med bl.a. Lynni Treekrem og Anne Grethe Preus. Neste låt
blir nesten litt morsom akkurat i år da Trøndelag/Nordland har hatt
tidenes sommer, akkupagnert av Åges betraktninger om en vanlig norsk
sommer. Skivebom tekstmessig i år. Men vi kan kanskje takke Åge
for årets sommer......
Ved hjelp av «Dalakopa» gir Åge oss
nok en låt med høy allsangfaktor når de sammen drar i gang låta
«Kveldsol». En enkel sang hvor Åge synger om å se seg tilbake.
Den virker som oom han er rimelig tilfreds.
Men så – i neste låt «Kari og
Knut» så sparker Åge til de som måtte føle seg truffet. Her
tar han et politisk og allment oppgjør med dagen
innvandringssituasjon i Norge, men han trekker paralleller til Norges
utvandring til Amerika den gang det var nødvendig for mange.
B-siden åpner med nok en
kjærlighetssang, - til kona, familien og hjemstedet. Der vi andre
sier «Borte bra, hjemme best», klarer Åge å fortelle oss dette i
flotte vendinger som den poet han er.
Albumets lengte låt, «Svarttrosten»
er 7 minutter lang. Altså godt over normal singellengde og vanlig
spilletid i radio. Jeg mistenker Åge for å ha gjort denne låten s
lang for å få oss til å stoppe opp å tenke litt. Det er ikke
tvil om hva han skriver om:
«Mange vakre lys
på himmelen et sted
77 på den 22.natt»
En sterk tekst og en vakker låt.
Vi gjør så et kvantesprang til neste
melodi hvvor Åge gir oss en sensasjonell opplysning. Rockere blir
også besteforeldre. - Tenk det. For førte år siden ble ungene i
Namsos skremt av åge og hans kamerater i Prudence. Tror om Mina
ville blitt skremt av bestefar Åge? Så følger det enkleste
visdomsordet av dem alle, «Carpe Diem». Ja, Åge sier det
selvfølgelig ikke rett ut. Han pakker det inn i vakre trønderske
ord. Men jeg håper og tror det ar det han mener. Hvis ikke, har
jeg nok misforstått mye.
Vi avslutter ved å gå tilbake til
samme festen som åpningssporet bød på, men vi er litt klokere nå,
og Åge varierer med å skru ned tempoet litt sånn på tampen av
festen.
Personlig synes jeg dette er det beste
albumet Åge har lagd på mange, mange år.
Om du hører albumet på Wimp, Itunes
o.l.så får du 3 låter i tillegg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar