Fra nlb.no:
Fra forlagets omtale: Robin
og Mikkel er brødre. Robin blir vitne til det grusomme som skjer med kusinen
deres, Amina. Han kan ikke hjelpe henne, og heller ikke hente hjelp. Robin er
ute av stand til å uttrykke hva han har sett. Mens Mikkel vet noe han ikke vil
fortelle. Ikke til noen. Glasshjerte er en fortelling om å kjenne igjen
ondskapen når du møter den. Og om å streve med å forstå hvem du selv er. Men
den handler også om hvor langt et menneske våger å gå for å holde fast ved
kjærligheten.
Min kommentar:
Lydbok fra nlb.no. 10t 18min
Jeg digger psykologisk
krim. Og når hovedpersonene i boka er
unge mennesker blir det ekstra bra. Det
er nesten litt forfriskende å lese og leve med disse ungdommene i de timene
lydboka varer. Men det gjør også også vondt.
Jeg liker egentlig ikke å lese om barn og ungdom som har fått utdelt litt
mindre håndbagasje, som det heter i diktet "Våre små søsken" av Inger Hagerup. I denne boka blir vi kjent med den utviklingshemmede Robin. Han tar stor plass, og blir etter hvert et av
de viktigste personene.
Heldigvis skildres han på en troverdig
måte. Det samme gjelder de andre
ungdommene. Vi blir ikke bare
presentert for dem. Nei, vi blir svært
godt kjent. Kanskje ikke så rart
ettersom forfatteren har en allsidig utdannelse og har jobbet i psykiatrien. Han har mye kunnskap og derfor blir historien ekte.
Et litt originalt grep er at
i perioder i boka så er det en av ungdommene som har fortellestemmen.
Kanskje ikke den mest
originale løsningen på selve saken.
Dette har vi sett utallige ganger på
filmer. Men likevel klarer
Damhaug å gjøre handlingen spennende, selv om man aner hva som kommer.
En god og annerledes krim
som jeg gjerne anbefaler.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar