fredag 1. desember 2017

NY VINYL I POSTKASSA: LADY MOSCOW – SUNDAY SONGS



2017.  Lady Moscows Selskabsreiser LTD ‎– LMS1117LP


Fra ladymoscow.com:
Sunday songs er Lady Moscows fjerde fullengder, og er produsert av Ashley Stubbert (Pearl Jam, Limp Bizkit, The Walkabouts). Med sine elementer fra både indiepop, folkrock og country viderefører Sunday Songs Lady Moscows lekne tilnærming til sjangre og uttrykk. Dundrende trommer, drivende kontrabasser, skeive gitarer, energiske banjoer, lyriske feler og upolerte blåseorgel, samt Galdals raspende bassrøst - elementene som sammen utgjør Lady Moscows karakteristiske folk-rock sound med en god porsjon sirkus.

Min kommentar:

Av og til finner man gull.  Det vil si; - Det var ikke jeg som fant det.  Jeg fikk et tips om bandet, og etter å ha lest litt på deres nettsider så syntes jeg at dette så spennende ut. I dag dumpet vinylen ned i postkassa, og dermed kunne festen starte, -  på en fredag, selv om tittelen på skiva er «Sunday Songs».  Tittelen ga seg selv da bandets låtskriver fikk i oppdrag å skrive en ny låt hver søndag.

For oss vinylnerder er det ikke bare musikken som er viktig.  Vi er ser like mye på selve vinylplata med cover.  Vinylen er tykk og deilig, slik den skal være.  Og coveret; - ja, det er kvalitet.  Et nydelig utbrettscover i grov, robust papp og rikelig med info trykket inne i utbrettscoveret. Det eneste jeg savner er sangtekstene, men alt det andre er perfekt.

Så til musikken. Dette er «ekte saker», musikk som rører og berører.  Vokalisten har en stemme som ikke bare høres, men kjennes i hele kroppen.  Han låter som en miks av Tom Waits og Leonard Cohen, med en bitte-bitteliten dash av Nick Cave. Bass og trommer dundrer i subwooferen og en svært leken fiolin fyller stua.  

Fy Flate Folkens, - dette er bra.  Dette er musikk som gjør en lykkelig.  Jeg personlig kjenner meg ca 25 år yngre så lenge plata varer. 

Musikken tar minnene mine tilbake til slutten av åttitallet hvor jeg oppholdt meg i Jugoslavia ca en måned hvert eneste år, - inntil krigen kom.  Der var jeg så heldig å bli venn med en musiker som tok meg med på de mest fantastiske konserter og musikkopplevelser. Forut for dette hadde jeg kun hørt på pop og rock.  Men i dette vakre landet åpnet jeg hjertet mitt for både klassisk musikk og folkemusikk.  Og i dette tilfellet var det særlig Balkanmusikken som gav meg glede, for så noen få år senere fremkalle tårer hver gang jeg hørte denne type musikk, fordi jeg tenkte på,  og led med mine venner jeg møtte der nede.

Når jeg så i dag sitter og hører på Lady Moscows musikk hører jeg at bandet er inspirert av den vakre Balkan- og Øst Europeiske folkemusikken.  Men i tillegg får vi indie, amerikana, rock og pop.  Men kanskje aller mest får vi blues.  Dette er Roots-musikk, folkens.  Hører dere det, dere som arrangerer Rootsfestivalen her i Brønnøysund.

Dette er bandets fjerde album.  Så vidt jeg kan se er det kun de to siste som er gitt ut på vinyl.  Jeg må se til å få bestilt tredje-albumet.  Og så håper jeg at flere oppdager dette dyktige, energiske, spilleglade og unike bandet slik at også de to første albumene blir utgitt på vinyl etter hvert. 

Ifølge bandets selv blir de ofte beskrevet som storebroren til Katzenjammer, den illsinte fetteren til Kaizers, den norske fetteren til indiefolk-heltene Mumford & Sons, eller de uekte barn av Tom Waits sin introverte eleganse. (Jeg var altså ikke helt på bærtur da jeg tidligere nevnte at jeg ante en likhet med selveste Tom Waits).

Lady Moscow består av:
Bjørn Galdal - vokal og gitar
Oddbjørn Austevik - banjo og kor
Ragnhild Sarsten - kontrabass og kor
Line Grenheim - fiolin
Roger Antonsen – tangenter

Selv om dette bandet er et nytt bekjentskap og vennskap for meg, så har de altså eksistert i 10 år allerede.  De har holdt hundrevis av konserter og turnert  både i inn- og utland. 

Til slutt stjeler jeg noen linjer fra teksten på platecoveret til «Sunday Songs»

"We have the miles behind us and the scars to prove it.  Miles upon miles of reaping deep mental wounds, all grown into a thick scar tissue, that you only can call Love, Passion and this Life.
LPL for the people you spend so much time with.
LPL for the music we create.
LPL for the memories and places we’ve seen, and for the people  we’ve met.
LPL for the fact that we’ve been a band for  years".

Så enkelt og så vakkert kan det sies.  For det er nettopp dette alt handler om.
Jeg gleder meg til å høre mer fra dette bandet framover.  Og så håper jeg inderlig at jeg får muligheten til å oppleve bandet live om ikke så alt for lenge.

Du kan høre albumet «Sunday Songs» på Tidal og Spotify.


Du kan lese mer om bandet og høre musikken deres her.